Har et barn arverett etter medmoren sin?

Medmor regnes som forelder i arveretten

Arveloven knytter arveretten til rettslig foreldreskap. Arveloven § 7 sier at arverett i slekten bare gjelder foreldreskap som følger av barneloven, adopsjonsloven eller annen lov. Barnelova sier i § 4a at regler om en far gjelder på samme måte for en medmor. Et barn kan ikke ha både far og medmor.

Resultatet er at arverett etter medmor fungerer som arverett etter en far. Barnet er medmorens barn, og barn er de første arvingene. Barnet har også pliktdel, som er den delen av arven et testament ikke kan ta fra barn.

Hvordan medmorskap oppstår

Medmorskap oppstår på tre måter, og alle er nevnt i barnelova § 4a: ved ekteskap, ved erklæring og ved dom.

Ved ekteskap gjelder barnelova § 3. Den kvinnen mora er gift med ved fødselen, regnes som medmor når barnet er avlet ved assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og med hennes samtykke til befruktningen. Ved befruktning i utlandet må identiteten til sæddonoren være kjent.

Ved erklæring kan morens kvinnelige samboer erklære medmorskap etter barnelova § 4, når barnet er født etter assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og hun har samtykket til befruktningen. Erklæringen gis skriftlig. Det kan gjøres digitalt til Nav, eller ved personlig frammøte for blant annet jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller fødsel, eller for folkeregistermyndigheten. Stiller man ikke opp riktig, kan medmorskapet bli stående uavklart, og det er først når det er fastsatt at barnet har arverett.

Samtykket til befruktningen må komme fra en myndig person. Medmorskap kan også fastsettes ved dom, for eksempel når det er uenighet. Det finnes egne sider om å fastsette medmorskap etter barnelova.

Hva barnet arver etter medmoren

Når medmorskapet er på plass, får barnet de samme rettighetene som andre barn etter medmoren. Det betyr:

• Barnet deler arven likt med medmorens andre barn, uansett om de er biologiske barn, adoptivbarn eller medmorskapsbarn.
• Barnet har pliktdel, to tredeler av formuen delt mellom barna, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn.
• Hvis barnet selv er dødt, går barnets del videre til barnets egne barn.

Er medmoren gift, tar ektefellen en firedel av boet, minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G), når det finnes livsarvinger. Resten deles mellom barna.

Barnet har også rett til en sum fra boet hvis det fortsatt ble forsørget av medmoren da hun døde. Arveloven § 56 gir barn som arvelateren fortsatt forsørget, rett til en sum av boet til livsopphold og utdanning mv. dersom det er rimelig etter forholdene. Det gjelder like fullt for et barn av medmor som for andre barn.

Hva medmoren arver etter barnet

Reglene virker begge veier. Dør barnet uten ektefelle og uten egne barn, arver foreldrene likt etter arveloven § 5. Medmoren er en av dem på lik linje med mora. Medmoren går dermed foran sin egen mor og sine søsken.

Hvis medmorskapet ikke er fastsatt

Er mora og kvinnen samboere, og medmorskapet verken er erklært eller fastsatt ved dom, er kvinnen ikke rettslig forelder. Da arver ikke barnet etter henne etter loven, og hun arver ikke etter barnet. Forskjellen er stor, så det lønner seg å få medmorskapet registrert tidlig.

Medmoren kan skrive testament til fordel for barnet, men barnet har da ingen pliktdel og må regne med at andre arvinger har egne rettigheter. En annen vei er stebarnsadopsjon, som krever blant annet at medmoren har oppfostret barnet i minst fem år. Det gir barnet de samme rettighetene som et egenfødt barn.

Kort oppsummert

• Barnet har arverett etter medmoren sin når medmorskapet er fastsatt etter barnelova.
• Medmorskap oppstår ved ekteskap, erklæring eller dom, og et barn kan ikke ha både far og medmor.
• Barnet arver likt med medmorens andre barn og har pliktdel.
• Uten fastsatt medmorskap er kvinnen ikke rettslig forelder, og barnet arver ikke etter loven.