Må banken godta at jeg betaler regningene for mor uten verge?
Loven gir nærstående en rett til å betale regningene for mor uten verge, men den sier ikke hvilke dokumenter banken kan kreve eller hvordan den skal behandle henvendelsen. Banken kan derfor sjekke at vilkårene i vergemålsloven § 94 er oppfylt før du slippes inn på konto. Det vanlige er å bli bedt om å vise at mor ikke lenger kan ivareta økonomien sin, at du er i familie med henne og at ingen foran deg i rekkefølgen har retten. Får du nei, kan du supplere dokumentasjonen eller søke om vergemål.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om at banken skal godta nærstående
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRetten du støtter deg på, står i vergemålsloven § 94. Nærstående kan representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser. Representasjonen gjelder bolig og daglig underhold, offentlige skatter og avgifter og forpliktelser etter gyldige låneavtaler.
Paragrafen er skrevet som en rett for deg som nærstående. Den sier ikke noe om at banken skal utstede en spesiell fullmakt, og den har ingen liste over dokumenter som banken kan eller må be om. Banken må selv forsikre seg om at den slipper riktig person til kontoen.
Det betyr at du ikke kan regne med at det er nok å si «jeg er datter». Banken vil se at vilkårene faktisk er til stede.
Det banken vanligvis vil se
Kunden er mor, og banken har ingen interesse i å slippe feil person til kontoen hennes. Det er derfor forståelig at den kontrollerer noen forhold først. Du må regne med spørsmål om disse tingene:
- Dokumentasjon på at mor ikke lenger kan ivareta økonomien sin. En legeerklæring fra fastlege eller sykehjemslege er den klareste måten å vise det på.
- Dokumentasjon på slektskapet ditt.
- Svar på om mor har ektefelle eller samboer, siden de står først i rekkefølgen.
- Skriftlig avkall fra dem som står foran deg, hvis det finnes noen.
- Svar på om mor har verge eller fremtidsfullmakt, siden rettigheten da ikke gjelder.
Paragrafen krever ikke legeerklæring, men det er den enkleste måten å dokumentere vilkåret om at mor ikke lenger kan ivareta økonomien sin.
Slik forbereder du henvendelsen
Samle det du har i én mappe før du tar kontakt. Book gjerne en time hos en rådgiver i stedet for å ringe. Forklar kort at du ønsker å betale regninger for mor etter vergemålsloven § 94, og vis frem dokumentene.
Skriv ned hva som blir sagt og lagre alt som er sendt skriftlig. Ber banken om noe du ikke har, spør hva som er grunnen og hvilket vilkår dokumentet skal vise. Da vet du hva du må skaffe.
Hvordan tilgangen ordnes teknisk, er opp til banken. Kanskje får du lese kontoen og betale regninger, eller kanskje kommer det et eget arrangement. Poenget er at du kan betale det loven dekker, og ikke mer.
Noen betalinger krever ingen ny tilgang. Har mor tidligere gitt en finansinstitusjon eller betalingsmottaker en skriftlig fullmakt til at en bestemt angitt betaling skal foretas som fast oppdrag, for eksempel et fast trekk til husleien, er fullmakten gyldig også etter at hun er kommet i en tilstand der hun ikke lenger kan ivareta sine interesser, jf. § 93. Slike faste betalingsoppdrag kan en verge og en fullmektig etter fremtidsfullmakt kalle tilbake, og nærstående kan si dem opp etter § 94. Sjekk derfor hva som allerede går automatisk, før du ber om mer.
Hvis banken sier nei
Be om begrunnelsen skriftlig. Ofte handler et avslag om manglende dokumentasjon, og da kan det ordnes. Vurder så hvilke andre løsninger som finnes:
- Er det uklart hvem som står først i rekkefølgen, få skriftlige avkall fra dem som står foran deg.
- Har mor en fremtidsfullmakt, kan fullmektigen be statsforvalteren stadfeste at den er trådt i kraft. Det kan gjøre det enklere å møte banken.
- Er saken sammensatt, eller er familien uenig, er vergemål det tryggeste. Mor selv, ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken kan begjære det hos statsforvalteren, jf. § 56.
- Du kan også bruke bankens egen klageordning.
Det er ikke gitt at bankens avslag er feil. Hvis den mener dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig, er det ofte lettere å fylle ut dokumentasjonen enn å argumentere.
Et eksempel
Tone er 58 år og datter av Randi på 84. Randi har hatt demens i to år og bor i en omsorgsbolig med husleie på 7 650 kroner. Randi er enke, og Tone har en bror, Petter. De to står likt i rekkefølgen.
Tone ringer banken og sier at hun vil betale husleien og strømmen. Banken ber om legeerklæring og en bekreftelse på at Randi ikke har fremtidsfullmakt. Tone får legeerklæringen fra fastlegen, og Petter skriver under på at han er kjent med at Tone tar seg av regningene. Tone legger også ved en egenerklæring om at Randi ikke er satt under vergemål. Banken åpner for at Tone kan betale regningene.
Senere betaler Tone også månedens avdrag og renter på et forbrukslån, 1 400 kroner, siden gyldige lån er dekket av § 94. Et ønske om å gi Petter 50 000 kroner fra morens konto er derimot ikke dekket.
Kort oppsummert
- Spørsmålet om at banken må godta at du betaler regningene for mor uten verge, svarer loven bare delvis på: retten er din, men banken kan kontrollere vilkårene.
- Vanlig dokumentasjon er legeerklæring, slektskap og avkall fra dem som står foran deg.
- Faste betalingsoppdrag som mor har gitt tidligere, fortsetter å gjelde etter § 93.
- Får du nei, kan du supplere dokumentene, bruke bankens klageordning eller begjære vergemål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.