Kan en avtale som utnyttet min vanskelige situasjon settes til side?

Hva avtaleloven § 31 sier

Avtaleloven § 31 har flere vilkår som må være oppfylt samtidig. For det første må noen ha utnyttet en annens svake stilling. Loven nevner nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet og et avhengighetsforhold til motparten. For det andre må utnyttelsen ha ført til at motparten oppnådde eller betinget fordeler. Fordelene må enten være noe det ikke skulle ytes vederlag for, eller stå i åpenbart misforhold til vederlaget.

Når begge vilkårene er oppfylt, blir den utnyttede parten «ikke bundet ved sin viljeserklæring». Avtalen kan altså ikke kreves oppfylt mot ham.

Hvert ord har betydning. «Utnytte» betyr at motparten visste om, eller burde forstått, at du var i en svak stilling, og brukte den. «Åpenbart» betyr at forskjellen må være tydelig for alle, ikke bare at du kunne fått en litt bedre pris.

Hvem og hva som kan regnes som en svak stilling

Lovens liste er ikke tilfeldig, og hvert alternativ har sin egen betydning.

• Nødstilstand: du er i akutt trang, for eksempel et påtrengende behov for penger eller hjelp som gjør at du ikke har noe reelt valg.
• Letsind: du handler uten å forstå eller bry deg om konsekvensene.
• Forstandssvakhet: du har nedsatt evne til å forstå hva avtalen innebærer.
• Uerfarenhet: du mangler erfaring som er nødvendig for å vurdere avtalen, for eksempel som ung eller som ny i landet.
• Avhengighet: du er økonomisk eller personlig avhengig av motparten, som en pleietrengende overfor en pleier eller en leietaker overfor en utleier.

Du trenger ikke passe inn i bare en av dem. Flere kan gjelde samtidig.

Hvor stort må misforholdet være

Misforholdet må være åpenbart. Det betyr at avtalen virker klart urimelig når du sammenligner det du ga, med det du fikk. Normale prisforskjeller er ikke nok. At noen betaler 10 prosent for mye, er ikke et åpenbart misforhold. At noen selger en gjenstand for en tiendedel av verdien, kan være det.

Retten ser på hele situasjonen: hva tingen eller tjenesten faktisk var verdt, hvilke alternativer du hadde, og hvor mye motparten visste. En kjøper som oppdager at selgeren er i panikk fordi han trenger penger i dag, og som utnytter det for å presse prisen kraftig ned, er nærmere lovens ordlyd enn en som får en god avtale på åpen markedspris.

Lovens regel er smalere enn den generelle regelen i avtaleloven § 36, som lar retten sette til side urimelige avtaler uten at det er snakk om utnyttelse. Se gjelder avtaleloven 36 også for muntlige avtaler for hvordan den virker.

Slik går du fram hvis du mener du ble utnyttet

Si fra til motparten så fort som mulig, og forklar at du mener avtalen ikke binder deg og hvorfor. Hvis du venter lenge og oppfører deg som om avtalen gjelder, kan det brukes mot deg.

Skaff dokumentasjon på hva tingen eller tjenesten var verdt, for eksempel en taksering, en sammenlignbar annonse eller en verdivurdering. Samle meldinger og annet som viser at motparten kjente til situasjonen din.

Du må regne med at du må gi tilbake det du har fått, hvis det er mulig. I eksempelet ville Rune måtte betale tilbake 6 000 kroner for å få smykket tilbake.

Vil ikke motparten rette seg, kan du ta saken til forliksrådet, som behandler vanlige pengekrav mellom privatpersoner. Rådet kan også prøve å få dere til å bli enige.

Kort oppsummert

• En avtale kan settes til side hvis motparten utnyttet nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller avhengighet.
• Fordelen motparten oppnådde, må stå i åpenbart misforhold til det du fikk, eller være noe det ikke skulle ytes vederlag for.
• Det er ikke nok at avtalen var dårlig for deg, og normale prisforskjeller er ikke et åpenbart misforhold.
• Du bør si fra raskt, dokumentere verdien og samle bevis for at motparten kjente situasjonen din.
• Du må som regel gi tilbake det du har fått hvis avtalen settes til side.