Avslagsplikten gjelder også når jeg søker om å øke et eksisterende lån
Ja. Avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4 gjelder kredittavtaler generelt, og omfatter derfor også søknader om å øke rammen på et eksisterende kredittkort, utvide en rammekreditt eller låne mer på et fleksilån — ikke bare helt nye lån. Banken skal gjennomføre en ny kredittvurdering etter finansavtaleloven § 5-3 før den innvilger økningen, og skal avslå dersom denne vurderingen ikke sannsynliggjør at du tåler den økte kreditten. At du allerede har betjent det opprinnelige lånet uten problemer, fritar ikke banken fra å vurdere om du også tåler det økte beløpet, ettersom gjeldsgrad og stresstest av renten regnes ut på nytt basert på den nye, høyere rammen.
Hvorfor må banken vurdere en økning på nytt, selv om du er eksisterende kunde?
En økning av kredittrammen din er rettslig sett en ny kredittbeslutning, selv om den skjer innenfor en eksisterende avtale. Finansavtaleloven § 5-4 knytter avslagsplikten til kredittavtaler generelt, uten å skille mellom en helt ny avtale og en utvidelse av en avtale du allerede har. Banken kan derfor ikke basere seg på den opprinnelige kredittvurderingen fra da lånet eller kortet først ble innvilget — den må gjennomføre en ny vurdering etter finansavtaleloven § 5-3, tilpasset det økte beløpet du nå søker om.
Dette henger sammen med at gjeldsgrad, stresstest av renten og øvrig betjeningsevne må vurderes opp mot den nye, høyere rammen, ikke den opprinnelige. En kunde som i sin tid fikk innvilget en kredittramme på 50 000 kroner, og som nå ber om å øke den til 150 000 kroner, representerer en vesentlig annen risiko for banken enn den opprinnelige søknaden gjorde — og loven krever at banken behandler den som det.
Gjelder dette kredittkort, rammekreditt og fleksilån likt?
Ja, prinsippet i finansavtaleloven § 5-4 er ikke begrenset til én bestemt låneform. Ber du om høyere kredittgrense på et kredittkort, utvidet ramme på en rammekreditt, eller økt lånebeløp på et fleksilån med pant i bolig, er alle dette situasjoner hvor banken må vurdere på nytt om den økte kreditten er forsvarlig ut fra din betjeningsevne. Forskjellen mellom disse produktene ligger i hvilke øvrige regler som gjelder i tillegg — for eksempel har fleksilån med pant i bolig også krav knyttet til belåningsgrad i utlånsforskriften kapittel 3, mens et kredittkort uten sikkerhet vurderes mer isolert opp mot inntekt og øvrig gjeld.
Uansett produkttype er det den samme grunnleggende plikten som gjelder: banken skal ikke innvilge en økning kredittvurderingen ikke sannsynliggjør at du tåler, uavhengig av om det formelt sett kalles en «økning» eller en «ny avtale».
Kan god betalingshistorikk veie opp for en høyere gjeldsgrad?
God betalingshistorikk — at du har betjent den opprinnelige kreditten uten forsinkelser eller mislighold — er et relevant moment i kredittvurderingen, men det er ikke i seg selv nok til å oppfylle avslagsplikten dersom den øvrige vurderingen viser for høy gjeldsgrad eller for svak margin i stresstesten av renten. Loven krever at kredittvurderingen sannsynliggjør tilstrekkelig kredittevne for den økte rammen samlet sett, ikke bare at du historisk har vist deg pålitelig på et lavere beløp.
Dette betyr at selv kunder med plettfri betalingshistorikk kan få avslag på en ønsket økning, dersom den nye, høyere rammen ville brakt samlet gjeld over den normerte grensen, eller dersom økonomien ikke tåler stresstesten av renten på det økte beløpet. Betalingshistorikken påvirker trolig hvor banken setter skjønnet innenfor det den ellers har anledning til, men den overstyrer ikke de grunnleggende kravene til gjeldsgrad og renterisiko.
Hva bør du sjekke før du ber om en økning?
Før du søker om økt kredittramme, kan det være nyttig å selv regne gjennom hvordan den økte gjelden vil påvirke din samlede gjeldsgrad sammenlignet med brutto årsinntekt, og om budsjettet fortsatt går i pluss ved en testet rente på minst sju prosent, i tråd med utlånsforskriften § 5. Ligger du allerede tett opptil den normerte gjeldsgraden på om lag fem ganger inntekten, er sjansen større for at en vesentlig økning blir avslått, uavhengig av hvor lenge du har vært kunde hos banken.
Har du planer om flere større låneopptak i nær fremtid — for eksempel et boliglån i tillegg til en kredittkortøkning — kan det også lønne seg å tenke gjennom rekkefølgen. Økt kredittkortramme du egentlig ikke trenger, kan redusere hvor mye banken er villig til å innvilge i et senere, viktigere låneopptak, fordi rammen teller med i gjeldsgraden uavhengig av om den faktisk brukes.
Kan banken innvilge en mindre økning enn du ba om?
Viser kredittvurderingen at du tåler en viss økning, men ikke hele det beløpet du opprinnelig søkte om, står banken normalt fritt til å innvilge en mindre økning enn det du ba om, fremfor å avslå hele søknaden. Dette følger av at avslagsplikten er knyttet til at kredittvurderingen skal sannsynliggjøre tilstrekkelig kredittevne for den kreditten som faktisk innvilges — banken kan dermed tilpasse beløpet til det den mener er forsvarlig, i stedet for et rent ja eller nei på det opprinnelige beløpet. Får du tilbud om en mindre økning enn ønsket, er dette verdt å vurdere som et reelt alternativ, særlig hvis formålet med økningen tåler et lavere beløp. Ønsker du likevel det opprinnelige, høyere beløpet på et senere tidspunkt, kan du søke på nytt når gjeldsgraden eller inntekten din har endret seg.
Kort oppsummert
- Avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4 gjelder også når du søker om å øke en eksisterende kredittramme, ikke bare ved helt nye lån.
- Banken skal gjennomføre en ny kredittvurdering etter § 5-3, tilpasset det økte beløpet.
- Kravet gjelder likt for kredittkort, rammekreditt og fleksilån, selv om andre regler kan komme i tillegg avhengig av produkttype.
- God betalingshistorikk er et relevant moment, men veier ikke nødvendigvis opp for en for høy gjeldsgrad.
- Regn selv gjennom hvordan en økning påvirker gjeldsgraden og stresstesten før du søker.