Kan jeg avskjediges for å ha lurt på timelistene?

Hvorfor timelister er et tillitsspørsmål

Arbeidsgiveren skal ha en oversikt over hvor mye hver ansatt jobber. Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-7. På mange arbeidsplasser er det likevel den ansatte selv som fører timene, i en app, på et ark eller i et lønnssystem. Arbeidsgiveren har sjelden mulighet til å kontrollere hver time.

Ordningen fungerer bare hvis arbeidsgiveren kan stole på tallene. Fører du bevisst inn timer du ikke har jobbet, får du lønn du ikke har krav på. Det er økonomisk illojalitet. Et slikt forhold kan også være straffbart som bedrageri etter straffeloven § 371, hvis det er gjort med forsett om uberettiget vinning.

Avskjed for timeliste juks: når bruddet er grovt nok

Avskjed krever etter arbeidsmiljøloven § 15-14 grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold. For timelister er det særlig fire spørsmål som avgjør.

Det første er om du gjorde det med vilje. Har du systematisk rundet opp, ført timer for dager du var hjemme eller notert overtid du aldri jobbet, er det lett å se forsettet. Har du glemt å registrere en kortere arbeidsdag, eller ført timene i etterkant etter beste skjønn, er det noe helt annet.

Det andre er omfanget. Noen få kvarter er mindre alvorlig enn titalls timer over flere måneder. Beløpet betyr noe, men selv små beløp kan være alvorlige hvis jukset er planlagt og gjentatt.

Det tredje er stillingen. Har du ansvar for egne og andres timer, for eksempel som skiftleder, eller jobber du selvstendig uten kontroll, forventes det mer av deg.

Det fjerde er hvordan reglene på arbeidsplassen har vært. Har ledere godtatt at folk fører «normalarbeidsdag» uansett når de går, eller har ingen sagt noe om avrunding, er det urimelig å plutselig behandle det som grovt pliktbrudd.

Hva som kan tale for deg

Selv om timene er ført feil, er det ikke gitt at avskjed er riktig reaksjon. En advarsel eller en vanlig oppsigelse kan være mer forholdsmessig. Dette kan tale for en mildere reaksjon:

• uklare rutiner for registrering, eller et system som er vanskelig å bruke
• at avvikene går begge veier, slik at du også har jobbet timer du ikke har ført
• lang ansettelse uten tidligere problemer
• at du har vært åpen i møtet med arbeidsgiveren og ikke forsøkt å skjule noe
• at du har tilbudt deg å betale tilbake

Det motsatte gjelder hvis du har laget falske forklaringer, endret registreringer i etterkant eller fortsatt etter å ha blitt advart.

Hva du bør gjøre hvis du blir konfrontert

Be om å få se dokumentasjonen arbeidsgiveren bygger på, og gå gjennom den nøye. Det kan finnes gode forklaringer på avvik, for eksempel at du jobbet hjemmefra, var på oppdrag ute eller at adgangskortet ikke ble registrert.

Vær ærlig i drøftingsmøtet. Forsøk på å bortforklare noe som er godt dokumentert, svekker troverdigheten din og kan bli et selvstendig moment mot deg. Har du ført for mye, kan det være lurt å tilby tilbakebetaling. Arbeidsgiveren kan ikke uten videre trekke beløpet i lønnen din. Det krever som hovedregel skriftlig avtale, skriftlig erkjennelse eller dom.

Får du avskjed og mener reaksjonen er for streng, er fristen for å kreve forhandlinger to uker fra du mottok avskjeden. Retten kan komme til at forholdet ga grunn til oppsigelse, men ikke til avskjed. Da tar arbeidsforholdet slutt, men du kan som regel kreve erstatning for lønnen du ville hatt i oppsigelsestiden. Det kan utgjøre flere måneders lønn, avhengig av hvor lenge du har vært ansatt.

Kort oppsummert

• Bevisst juks med timeliste kan gi grunnlag for avskjed.
• Det som teller, er om det var forsettlig, hvor omfattende det var, hvilken tillit stillingen bygger på og hvilke rutiner som gjaldt.
• Glipper, uklare rutiner og avvik som går begge veier taler mot avskjed ved timeliste juks.
• Arbeidsgiveren må drøfte saken med deg før beslutningen og gi avskjeden skriftlig.
• Mener du reaksjonen er for streng, må du kreve forhandlinger innen to uker.