Må jeg avlegge ed eller forsikring før jeg vitner?
Du skal ikke sverge noen ed. Vitner i norske straffesaker avgir en forsikring: dommeren spør om du forsikrer at du vil forklare den rene og fulle sannhet, og du svarer stående «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet». Forsikringen er lik for alle, uansett tro. Noen vitner skal ikke avgi forsikring, blant annet barn under 15 år og den som selv er mistenkt i forholdet. Uriktig forklaring er straffbart uansett om du har avgitt forsikring vitne eller ikke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vitnets forsikring, ikke ed
Mange kjenner bildet fra amerikanske filmer: hånden på Bibelen og «so help me God». Slik foregår det ikke i Norge. Straffeprosessloven bruker bare forsikring. Den er verdslig og lik for alle, enten du er kristen, muslim, ateist eller noe annet.
Ordlyden står i straffeprosessloven § 131. Rettens leder spør:
«Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?»
Vitnet svarer stående:
«Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»
Du trenger ikke lære det utenat. Dommeren forteller deg hva du skal si, og mange dommere ber deg reise deg først.
Når i vitnemålet forsikringen kommer
Rekkefølgen er fast. Først spør dommeren om navn, fødselsdato, stilling, bosted og forholdet ditt til tiltalte og fornærmede. Så formaner dommeren deg om å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe, og minner deg om ansvaret som følger med uriktig forklaring og forsikring (§ 128). Etter det avgir du forsikringen, og først da begynner selve forklaringen.
Hele seremonien tar under ett minutt. Den er likevel ment å gjøre inntrykk: Du blir minnet på at det du sier nå, skal være sant.
Vitner som ikke skal avgi forsikring
Straffeprosessloven § 132 sier at disse ikke avgir forsikring:
- vitner under 15 år, og vitner som på grunn av forstandssvakhet eller andre grunner ikke kan forstå hva forsikringen betyr
- vitner som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i det saken gjelder
- vitner som kan kreve seg fritatt for å forklare seg
Den siste gruppen er større enn mange tror. Det gjelder for eksempel tiltaltes ektefelle, barn, foreldre og søsken, som har rett til å slippe å vitne. Velger de likevel å forklare seg, gjør de det uten forsikring. Det samme gjelder et vitne som kunne ha nektet fordi svaret kan utsette ham selv for straff.
Tiltalte avgir aldri forsikring. Han har ingen plikt til å forklare seg, og en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forholdet mistanken gjelder, straffes ikke for uriktig forklaring etter straffeloven § 221 andre ledd.
Hva skjer hvis du nekter?
Et vitne som har plikt til å avgi forsikring, kan ikke bare la være. Nekter du uten å oppgi noen grunn, eller med en grunn retten har forkastet ved rettskraftig kjennelse, kan du straffes med bøter og bli pålagt å dekke kostnadene som nektelsen har ført til (domstolloven § 206). Dette kalles rettergangsstraff, og retten kan ilegge den selv, uten at det må tas ut tiltale.
Den som kunne ha nektet å forklare seg, men har begynt, kan likevel nekte å fortsette eller nekte å avgi forsikring (straffeprosessloven § 127 tredje ledd).
et tilfeldig vitne og en samboer i samme sak
Benedikte (38) var vitne i en sak der en 34 år gammel mann var tiltalt for vold mot en dørvakt i Ålesund. Hun så episoden fra bordet sitt og kjente ingen av de involverte, så hun hadde vanlig vitneplikt.
Dommeren spurte om personalia, formante henne og ba henne reise seg. Hun svarte «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet» og forklarte seg i 20 minutter.
Etter henne kom Sander (35), som hadde vært samboer med tiltalte i tre år. Personer som lever i et ekteskapslignende forhold med tiltalte, er fritatt for vitneplikt etter § 122. Dommeren gjorde ham oppmerksom på det. Sander valgte å forklare seg, men avga ikke forsikring.
Sakkyndige avgir en annen forsikring
Ikke alle som forklarer seg i retten, er vanlige vitner. En sakkyndig, for eksempel en rettsmedisiner eller en psykiater som retten har oppnevnt, avgir sin egen forsikring etter straffeprosessloven § 145. Den sakkyndige bekrefter at oppdraget er utført og vil bli fullført samvittighetsfullt og etter beste overbevisning.
Forskjellen henger sammen med rollen. Et vanlig vitne forteller hva det har sett eller hørt. En sakkyndig gir retten en faglig vurdering. Forsikringen gjelder derfor ikke bare at det som sies er sant, men at arbeidet er gjort ordentlig.
Er den sakkyndige også et vitne til selve hendelsen, for eksempel en lege som kom først til stedet, kan hun bli avhørt som vitne og avgi vanlig forsikring for den delen av forklaringen.
Betyr forsikringen at det er farligere å lyve?
Nei, ikke etter loven. Straffeloven § 221 rammer den som gir uriktig opplysning til retten, med bot eller fengsel inntil to år. Bestemmelsen skiller ikke mellom forklaring med og uten forsikring. Et vitne under forsikring som lyver, og et fritatt familiemedlem uten forsikring som lyver, er derfor i utgangspunktet like straffbare. Unntaket er den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller sine nærmeste for straff eller vesentlig tap av omdømme, med mindre han hadde plikt til å forklare seg.
Om retten tror mer på et vitne som har avgitt forsikring, er en del av bevisvurderingen. Retten vurderer hver forklaring for seg.
Kort oppsummert
- Du sverger ikke ed. Du avgir en forsikring, stående, på ære og samvittighet.
- Forsikringen et vitne avgir, kommer etter personalia og dommerens formaning.
- Barn under 15 år, mistenkte og vitner som kan kreve seg fritatt, avgir ikke forsikring.
- Å nekte forsikring uten gyldig grunn kan gi bot og ansvar for kostnader.
- Uriktig forklaring kan straffes med inntil to års fengsel, med eller uten forsikring.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.