Avkorting i arven: regler for verdi, overskudd og dødsfall
En ytelse du har fått fra mor eller far, trekkes fra i arven din bare hvis avkorting var satt som en betingelse for ytelsen. Loven sier at betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre barna. Er ikke noe annet bestemt, regnes ytelsen med den verdien den hadde da du fikk den. Er forskuddet større enn arven din, slipper du å betale noe tilbake, og dør du før giveren, avkortes det i arven til barna dine. Skal en gave være forskudd på arv riktig, må dette være avklart fra første dag.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik gir du forskudd på arv riktig
Avkorting betyr at noe trekkes fra. Har et barn eller et barnebarn (en livsarving) fått en ytelse av økonomisk verdi fra den som senere dør, skal ytelsen trekkes fra i hennes arv hvis det var satt som en betingelse for ytelsen (arveloven § 75). Ytelsen kan være penger, en bolig, en bil, betalt gjeld eller noe annet som har økonomisk verdi.
Nøkkelordet er betingelsen. Den må ha vært en del av avtalen da ytelsen ble gitt. Uten en slik betingelse er ytelsen en vanlig gave, og den trekkes ikke fra. Loven sier at betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene. Det er en oppfordring og ikke et formkrav, men et skriftlig notat gjør det mye lettere å vise hva som ble avtalt, mange år etter.
Et godt notat sier at pengene er forskudd på arv, hva som ble gitt, når det skjedde, og at beløpet skal trekkes fra i arven. Giveren og mottakeren signerer, og søsknene får en kopi. Forskjellen mellom en gave og et forskudd er behandlet nærmere i Forskjellen på gave og forskudd på arv.
Betingelsen må være satt når ytelsen gis. Husk også å skille mellom tre ting som lett blandes: en gave som står for seg selv, et lån som skal betales tilbake, og et forskudd som bare skal trekkes fra i arven. Er det uklart hva pengene var, bør dere avklare det mens giveren lever. Etter dødsfallet finnes det ofte bare ulike minner å støtte seg til.
Verdien: hva som trekkes fra
Hvis giveren ikke har bestemt noe annet, settes avkortingsbeløpet til verdien ytelsen hadde da du mottok den (§ 75 andre ledd bokstav a). Det er altså ikke verdien på dødsdagen som teller. Fikk du 300 000 kroner i 2016, trekkes 300 000 kroner, selv om pengene ville vært verdt mer eller mindre i dag.
Det samme gjelder en bolig eller en bil. Er den overdratt for en pris under verdien, er det forskjellen du har fått, som er ytelsen. Giveren kan velge en annen regnemåte, men da må det være satt som betingelse. Eksempel: Foreldrene solgte i 2012 en hytte til sønnen for 900 000 kroner. Hytta var da verdt 1 600 000. Hvis det er satt som betingelse at forskjellen skal trekkes fra, er avkortingsbeløpet 700 000 kroner. Prisen hytta kan ha i dag, spiller ingen rolle.
Finner dere ingen takst eller annen dokumentasjon fra den gangen, blir verdien lett det arvingene strides om. Kontoutskrifter, en verdivurdering fra den gangen eller et skjøte med oppgitt pris kan hjelpe. Verdien av penger er enkel, siden beløpet står i overføringen. Verdien av en bolig, en bil eller andeler i et selskap må ofte dokumenteres på andre måter.
Overskudd: når forskuddet er større enn arven
Er avkortingsbeløpet større enn det du har rett til å arve, plikter du ikke å tilbakeføre noe til dødsboet (§ 75 andre ledd bokstav b). Du får da ingen arv, men du betaler heller ingenting. Det som er igjen i boet, fordeles mellom de andre livsarvingene.
Vær oppmerksom på at de andre barna ikke kan kreve at du dekker underskuddet. Loven går ut på å fordele det som finnes, ikke å jevne ut forskjellen ved å sende regning til den som har fått for mye.
Dødsfall: mottakeren dør før giveren
Dør livsarvingen som mottok ytelsen, før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens egne livsarvinger (§ 75 andre ledd bokstav c). Forskuddet følger altså slekten og forsvinner ikke. Barnebarna overtar den plassen som forelderen hadde, og får et fratrekk tilsvarende det forelderen fikk.
Dette gjelder bare når avkorting var satt som betingelse. Var ytelsen en vanlig gave, skjer det ingenting i arven etter giveren. Tenk i stedet at Hedda hadde to barn, og at sønnen Ravi døde før henne. Han hadde fått 500 000 kroner i forskudd, og han etterlot seg to barn. Boet etter Hedda er 2 100 000 kroner. Legger vi til forskuddet, er det 2 600 000 å dele på to linjer, altså 1 300 000 til hver linje. Fra Ravis linje trekkes 500 000, slik at hans to barn får 800 000 til sammen, 400 000 hver. Den andre linjen får 1 300 000. Til sammen blir det 2 100 000.
Det avkortingen ikke rører
Avkortingsbeløpet får bare betydning for fordelingen mellom livsarvingene og linjene deres (§ 75 andre ledd bokstav d). Det påvirker ikke ektefellens andel av felleseiet, ikke ektefellens eller samboerens arv, og ikke hva arvelateren kan rå over i testament. Etterlater mor en ektefelle, regnes ektefellens del ut som om forskuddet aldri var gitt. Først deretter fordeles resten mellom barna, med fratrekk for forskuddet.
Forskudd rører heller ikke reglene om hvem som er arvinger. Pliktdelen, som er den delen av arven barna ikke kan nektes ved testament, står i arveloven kapittel 7.
Det betyr også at giveren ikke kan bruke et tidligere forskudd til å ta fra et barn pliktdelen. Et forskudd gjør ikke at giveren kan rå over mer i testament. Avkorting flytter bare penger mellom barna, ut fra det som er avtalt.
Hedda og tre barn
Hedda er enke og dør med 1 600 000 kroner i boet. Hun har tre barn, Ravi, Julie og Bjørn. Ti år tidligere ga hun Ravi 500 000 kroner til å kjøpe leilighet. De skrev på et ark at beløpet var forskudd på arv og skulle trekkes fra, og Ravi og Hedda signerte. Julie fikk 200 000 kroner til en bil, uten noe papir og uten at avkorting ble nevnt. Bjørn fikk ingenting.
Boet regnes slik: 1 600 000 pluss 500 000 er 2 100 000, som deles likt på tre. Hver arvelodd er da 700 000 kroner. Ravi får 700 000 minus 500 000, altså 200 000. Julie og Bjørn får 700 000 hver. Til sammen er det 1 600 000, nøyaktig det Hedda etterlot. Julies 200 000 er ikke med i regnestykket, fordi avkorting ikke ble satt som betingelse.
Hadde Ravi fått 2 000 000, ville fratrekket vært større enn arvelodden hans. Han ville ikke fått arv, men heller ikke måttet betale noe. Julie og Bjørn ville delt de 1 600 000 på to, 800 000 hver. Arvelodden hans ville vært 1 200 000 (3 600 000 delt på tre), så forskuddet overstiger den med 800 000. Det beløpet kan boet ikke kreve tilbake.
Bolig som forskudd, og om søsknene må informeres, er egne spørsmål. De er omtalt i Kan en bolig regnes som arveforskudd? og Forskudd på arv til ett barn – må søsknene informeres?.
Kort oppsummert
- Forskudd på arv betyr at en ytelse trekkes fra i arven din, men bare hvis avkorting var satt som betingelse da du fikk den.
- Betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.
- Er ikke noe annet bestemt, trekkes verdien ytelsen hadde da du mottok den.
- Er forskuddet større enn arven, betaler du ingenting tilbake.
- Dør du før giveren, avkortes forskuddet i arven til barna dine. Avkortingen gjelder bare fordelingen mellom barna og linjene deres.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.