Avdødes digitale liv: kontoer, apper og verdier etter dødsfallet
Det avdøde eide og skyldte, også i digital form, hører til dødsboet, og det er dødsboet som må si opp avtaler, sikre verdier og skaffe oversikt. Avdødes avtaler sies opp skriftlig overfor leverandøren med dødsattest, og arvingene legitimerer seg med skifteattest eller fullmakt. Arvingene skal ikke logge inn som avdøde med BankID eller passord. Tilgang til e-post, sosiale medier og digitale kjøp styres i stor grad av tjenestenes egne vilkår, ikke av arveloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva skjer med avdødes avtaler og kontoer?
Et dødsbo er alt arvelateren etterlater av eiendeler og forpliktelser (arveloven § 98). Abonnementer, mobil- og strømavtaler, medlemskap og faste trekk er forpliktelser. Penger på konto, krav på refusjon og verdier i en kryptolommebok er eiendeler.
Et dødsfall sier som regel ikke opp en avtale av seg selv. Hovedregelen er at avtalen består til noen sier den opp, eller til vilkårene sier noe annet. Noen få avtaler er så personlige at de faller bort ved dødsfallet, og vilkårene kan ha egne dødsfallsregler. Skifter arvingene privat, overtar de ansvaret for dødsboets forpliktelser (§ 98 og § 116). Avtaler som blir stående og trekke penger, kan derfor ende som regninger til dem.
Hva som gjelder for ulike avtaler, er forklart i hva som skjer med abonnementer og avtaler etter et dødsfall.
Slik sier dødsboet opp avdødes avtaler
Å si opp avdødes avtaler går best i fire steg:
- Finn avtalene. Gå gjennom kontoutskrifter fra de siste tolv månedene, post og papirer. Vil du ha innsyn i bankens opplysninger, kan tingretten gi arvingene formuesfullmakt (§ 92).
- Skriv til hver leverandør. Oppgi avdødes navn, kundenummer eller telefonnummer, dødsdato og at avtalen skal avsluttes fra dødsdatoen. Be om refusjon av forskuddsbetalt tid. Legg ved dødsattest eller bekreftelse på dødsfall, og skifteattest når den foreligger.
- Be om skriftlig bekreftelse på at avtalen er avsluttet og hva som eventuelt står igjen.
- Hold oversikt. Før en liste over hva du har sagt opp, når, og hva leverandøren svarte.
Har avtalen bindingstid, må du se på vilkårene og på spørsmålet om det er urimelig å holde dødsboet til bindingen. Se si opp avdødes kontrakt.
Penger og verdier som ligger digitalt
Bankkontoer, aksjesparekonto, fond og saldo på betalingsapper er verdier i boet. Arvingene får oversikt ved å legge frem skifteattest overfor banken, eller ved formuesfullmakt fra tingretten. Fullmakten gir innsyn i saldoen på dødsfallstidspunktet og transaksjonene de tre siste månedene, og tolv måneder når det er særlige grunner (§ 92). I de første 60 dagene kan avdødes ektefelle, og samboer som har eller har hatt barn med avdøde, kreve slikt innsyn uten fullmakt.
Kryptovaluta er også en verdi i boet. Den som har nøkkelen (frasen eller koden til lommeboken), rår over pengene, og uten den kan verdiene i praksis være tapt. Er kryptoen på en børs, er børsens vilkår utslagsgivende for hvordan arvingene får tilgang. Les mer i kryptovaluta og digitale verdier i arv.
Kontoer med innhold: e-post, sosiale medier og sky
E-post, bildearkiv og sosiale medier har sjelden stor pengeverdi, men e-posten forteller ofte hvilke avtaler avdøde hadde. Loven har ingen egen regel om at arvinger kan kreve tilgang til slike kontoer. Det er tjenestens vilkår som avgjør. Flere tilbyr å slette eller minnemarkere en konto mot dødsattest, og noen lar brukeren utpeke en kontaktperson mens vedkommende lever.
Bruk ikke avdødes passord. Å skaffe seg tilgang til et datasystem ved uberettiget fremgangsmåte kan være straffbart (straffeloven § 204), og å åpne andres lukkede meldinger kan være det samme etter § 205. Se avdødes Facebook, e-post og sky.
Bilder, dokumenter og videoer på mobil, PC og i skyen betyr mye for familien, selv om de sjelden har pengeverdi. Bli enige om å ta kopi av dem og om hvem som oppbevarer originalene. En arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis ingen av de andre motsetter seg det (arveloven § 104).
Digitale kjøp, spill og lisenser
Filmer, musikk, spill og e-bøker som er kjøpt digitalt, er ofte en bruksrett knyttet til brukerkontoen og ikke en gjenstand som kan arves. Om bruksretten kan overføres, står i vilkårene til tjenesten. Kontoen kan i mange tilfeller ikke overdras til arvingene, selv om pengene for kjøpet er betalt.
Utstyr er noe annet. Mobil, PC, nettbrett og harddisker er gjenstander i boet, men innholdet er beskyttet av tjenestenes egne låser og av lovens regler om uberettiget tilgang.
Hvem kan opptre for dødsboet?
Skifter arvingene privat, opptrer de sammen på vegne av boet. Det er ikke nok at én arving sier opp en avtale eller flytter penger uten at de andre vet om det, for da kan de andre senere stille spørsmål ved det. Én av arvingene kan få fullmakt fra de andre til å skrive til selskapene. Har avdøde utpekt en testamentsfullbyrder, er vedkommende som hovedregel fullmektig ved privat skifte (arveloven § 99). Var avdøde gift eller samboer, har den gjenlevende egne rettigheter, blant annet innsyn de første 60 dagene. Er arvingene uenige om hvem som skal gjøre hva, kan hver av dem be tingretten om å sikre eiendelene (§ 91).
Ta vare på kopi av alt som sendes. Ha med dødsattest, skifteattest og fullmakter, og noter dato og svar fra selskapene.
Slik kartlegger arvingene det digitale
Start utenfra: papirpost, kontoutskrifter, kortutskrifter og kvitteringer viser ofte flere abonnementer enn nettsidene. Spør familie og venner om hva avdøde snakket om. Be banken om oversikt med skifteattest eller formuesfullmakt, og se etter kontoer i utlandet. Et fast mønster av trekk med samme beløp er et abonnement.
Feilene som oftest skaper problemer, er å la trekkene gå i månedsvis, å slette innhold før noen har sett hva det var, og å bruke avdødes kode for å gjøre det raskere. Skriv en felles liste over avtaler, kontoer og verdier. Notér leverandør, hva avtalen koster, om den er sagt opp og når. Listen er også grunnlaget for oppgjøret mellom arvingene.
Du kan også gjøre det enklere for dine egne etterlatte. Lag en oversikt over avtaler og kontoer, og oppbevar passord og koder trygt, ikke i testamentet. Bruk tjenestenes egne ordninger for utpeking av kontaktperson. Kryptonøkler bør oppbevares slik at en navngitt person kan finne dem.
Reidun rydder etter faren
Dagfinn (74) døde 3. mars. Datteren Reidun og sønnen Yusuf skal skifte privat. De ber tingretten om formuesfullmakt og får se kontoens saldo og transaksjonene fra de siste tre månedene. Der finner de trekk til en strømmetjeneste (129 kr), et digitalt avisabonnement (449 kr) og skylagring (39 kr). Til sammen 617 kr i måneden, om lag 7 400 kr i året, ville fortsatt å løpe.
Reidun skriver til hver leverandør med dødsattest og ber om avslutning fra 3. mars og refusjon for tiden etter dødsfallet. Yusuf finner en kryptokonto i en mappe på farens skrivebord. Verdien på dødsdagen, 12 000 kr, tar de med i oppgjøret. Ingen av dem logger inn med farens BankID, selv om Yusuf kjenner koden.
Kort oppsummert
- Avdødes avtaler sies opp av dødsboet. Skriv til hver leverandør med dødsattest, be om bekreftelse på avslutning og om refusjon for forskuddsbetalt tid.
- Arvingene legitimerer seg med skifteattest, og formuesfullmakt fra tingretten gir innsyn i bankopplysninger (arveloven § 92).
- Verdier som bankinnskudd og kryptovaluta hører til boet. Uten nøkkel kan kryptoen være tapt.
- E-post, sosiale medier og digitale kjøp styres av tjenestenes vilkår, og arvingene skal ikke logge inn med avdødes passord.
- Før en felles liste over avtaler og kontoer, og hold den oppdatert til boet er ferdig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.