Arvingenes vern når mor eller far sitter i uskifte

Hva uskifte er, og hva arvingene venter på

Uskifte betyr at den lengstlevende ektefellen overtar felleseiet uten å dele arven med barna med en gang (arveloven § 14). Alt hun eier og alt hun senere blir eier av, går inn i uskifteformuen (§ 21). Ordningen gir henne ro i økonomien og lar henne bo videre i boligen. Se hva uskifte betyr for hvem som kan velge det.

Barna får ikke arven sin ut før senere. De tar arv etter den førstavdøde når den lengstlevende dør, når offentlig skifte blir krevd skriftlig, når et privat skifte blir innledet, eller når boet ellers skal skiftes (§ 26). Imens har de en forventning som kan svinne hvis mor gjør dårlige valg. Derfor har loven bygget inn flere sikringer.

Hvor går grensen for råderetten i uskifte

Etter § 22 rår den lengstlevende i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen. Unntak følger av lov, testament eller avtale. I praksis kan hun bo, bruke penger til livsopphold, reise, selge og kjøpe, og skifte ut eiendeler. Det gjelder også salg av boligen i uskifte, så lenge prisen ikke skjuler en gave. Barna kan ikke blande seg i hverdagsvalgene hennes.

Råderetten er likevel ikke ubegrenset. Loven setter flere sperrer, og de er forklart under. Vernet omfatter ikke hverdagen. Barna kan ikke kreve at mor spør dem om vanlige utgifter, og de kan ikke stoppe henne fra å selge eiendeler eller bruke penger på livsopphold. De kan heller ikke kreve utbetalt arv så lenge mor sitter i uskifte og ikke har gitt noen arveoppgjør. Retten til å kontrollere kommer først når det er konkret grunn til å tro at noe går galt.

Gaver og arveoppgjør

Den lengstlevende kan ikke uten arvingenes samtykke gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, og dette gjelder også gavesalg (§ 23). Julegaver og en konfirmasjonsgave er ingen sak. En stor gave til ett barn eller til en venn kan være det. Hva som er misforhold, avhenger av hvor stor gaven er i forhold til boet. Les mer i kan man gi bort gaver fra uskifteboet.

Arveoppgjør til bare én arving er et eget tilfelle. Den lengstlevende kan gi en arving fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen bare hvis alle arvingene får en like stor del, eller har samtykket (§ 24). Er en arving mindreårig, kreves samtykke fra både verge og statsforvalter. Har en arving fått et oppgjør i strid med reglene, kan hver av de andre kreve tilsvarende oppgjør. Nekter lengstlevende, kan de kreve at hele uskifteformuen skiftes.

Bevis, skifte og vederlag

Tre krav er aktuelle når arvingene frykter at noe er galt.

Bevissikring. En arving kan begjære bevissikring utenfor rettssak etter tvisteloven kapittel 28 når det er grunn til å tro at lengstlevende har rådd i strid med §§ 23 eller 24, eller på den klanderverdige måten som beskrives i § 28 annet ledd (§ 25). Retten kan da blant annet avhøre parter og vitner og gi tilgang til å undersøke bevis. Se arveloven § 25.

Skifte. En arving kan kreve skifte hvis lengstlevende rår over uskifteformuen så klanderverdig at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det (§ 28 annet ledd). Den lengstlevende kan selv også når som helst skifte boet helt eller delvis med alle arvingene (første ledd). Er den lengstlevende eller arvingen mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med statsforvalterens samtykke reiser kravet.

Vederlag. Er uskifteformuen vesentlig redusert fordi lengstlevende har vanskjøttet økonomien, misbrukt råderetten eller handlet utilbørlig på annen måte, kan den førstavdødes arvinger kreve vederlag, først fra uskifteformuen og deretter fra hennes formue utenfor den (§ 30). Det samme gjelder hvis hun har brukt av uskifteformuen til å bygge opp formue som kan holdes utenfor ved skiftet. Strekker boet ikke til, kan resten ikke kreves senere.

Starter du med å skaffe deg oversikt, står du sterkere. Be om en oversikt over boet ved overtakelsen og over hva som har skjedd siden. Er det grunn til bekymring, kan et skriftlig krav om innsyn være første skritt. Kommer ikke det noen vei, finnes bevissikring, skifte og vederlag som neste steg.

Det går an å velge en mellomløsning. Mange familier blir enige om at lengstlevende gir arvingene en årlig oversikt, eller at alle får like store forskudd. Slike avtaler bør skrives ned og undertegnes av alle arvingene, slik at det ikke blir uenighet om hva som ble lovet. For mindreårige og for dem som er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området kreves samtykke fra både verge og statsforvalter (§ 24 første ledd).

Særkullsbarn, samboere og når uskiftet opphører

Har den førstavdøde barn fra et tidligere forhold (særkullsbarn), har den lengstlevende bare rett til uskifte med dem hvis de samtykker (§ 15). Samtykket kan knyttes til vilkår. Er barnet mindreårig, kreves samtykke fra både verge og statsforvalter. Les mer i uskifte med særkullsbarn.

Retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg igjen (§ 27). Hvis hun har hatt samboer i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren, kan en arving kreve skifte.

Ved skifte etter den lengstlevende deles uskifteformuen likt mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger, hvis ikke noe annet er bestemt (§ 29). Alt den lengstlevende eier, hører med til uskifteformuen ved skiftet, hvis ikke noe annet blir sannsynliggjort (§ 31). Mottar hun arv, gave eller livsforsikring mens hun sitter i uskifte, går dette ikke inn i uskifteformuen hvis det blir krevd skifte innen tre måneder (§ 21 annet ledd).

Reglene er skrevet for ektefeller, men en samboer som har, har hatt eller venter barn med den døde, kan overta felles bolig og innbo uskiftet etter § 32. Retten til uskifte med særkullsbarn krever også her samtykke. En arving kan kreve skifte hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren (§ 27 annet ledd).

Kort oppsummert

• Den lengstlevende rår i utgangspunktet som en eier over uskifteformuen (§ 22), med unntak etter lov, testament og avtale.
• Gaver i misforhold til formuen krever samtykke fra arvingene (§ 23).
• Arveoppgjør til én arving er bare lov hvis alle får like mye eller samtykker (§ 24).
• Arvingene kan kreve bevissikring (§ 25), skifte ved klanderverdig forvaltning (§ 28) og vederlag (§ 30).
• Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra barna (§ 15), og retten til uskifte faller bort ved nytt ekteskap (§ 27).