Arver jeg tilleggsskatten hvis forelderen min hadde skjulte penger?

Ingen tilleggsskatt mot en avdød

Etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav f fastsettes tilleggsskatt ikke når den skattepliktige er død. Hadde forelderen din skjulte penger, kan dødsboet altså ikke bli ilagt tilleggsskatt for det. Det samme gjelder skjerpet tilleggsskatt, siden § 14-6 sier at § 14-4 gjelder tilsvarende.

Det er dette spørsmålet dreier seg om. Det betyr ikke at pengene dukker opp skattefritt. Den ordinære skatten på formue og inntekt som ikke ble oppgitt, er fortsatt skyldig. Det er bare sanksjonen som faller bort.

Ordinær skatt kan kreves i ettertid

Skattemyndighetene kan endre en skattefastsetting når den er uriktig (§ 12-1). Fristen er vanligvis fem år etter utgangen av skattleggingsåret (§ 12-6). Etter dødsfallet gjelder en særregel i § 12-6 tredje ledd: En sak om endring kan tas opp innenfor de ordinære fristene, men senest to år etter dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller endelig oppgjort. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller endelig oppgjort uten slik overtaking.

I praksis betyr det at Skatteetaten kan kreve etterbetaling av skatt for tidligere år fra dødsboet, så langt tilbake som fristene rekker, og at saken ikke dør med forelderen. Skatten kommer som et krav mot boet, og den kommer foran arvingene i køen. Det som er igjen etter at gjeld og krav er betalt, fordeles som arv.

Hva arvingene hefter for

Er boet delt eller overtatt av arvingene som selvskiftende, kan skatten kreves inn hos dem. Skattebetalingsloven § 16-14 sier at selvskiftende arvingers solidaransvar for formues- og inntektsskatt som er fastsatt etter dødstidspunktet, er begrenset til det den enkelte har mottatt i arv. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo hefter ikke utover verdien av avdødes andel i boet.

Du blir altså ikke personlig ansvarlig for mer enn det du har fått. Skatten reduserer arven, men du må ikke betale av egne penger utover det du har mottatt.

Skifter dødsboet etter proklama (offentlig innkalling av kreditorer), har arvinger, tingrettsdommer, testamentsfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret plikt til å gi skattemyndighetene de opplysningene som trengs for å avgjøre om boet skylder skatt (§ 10-3). Testamentsfullbyrdere og offentlige myndigheter som forestår skifte, har også opplysningsplikt etter § 7-8. Det er altså vanlig at slike forhold kommer fram under oppgjøret. Som arving kan du dessuten få innsyn i avdødes skatteopplysninger dersom du har et saklig behov (§ 3-10).

Det som er ditt eget ansvar

Fra du overtar pengene, er de din formue. Du må ta dem med i din egen skattemelding og oppgi renter og avkastning. Arver du penger og lar dem ligge uoppgitt, kan du selv få tilleggsskatt for de årene etter overtakelsen. Arven i seg selv er ikke skattepliktig inntekt. Se er arv skattepliktig i Norge.

Hva du bør gjøre

Oppdager du skjulte penger i et dødsbo, bør dødsboet melde det til Skatteetaten og rette opp i det som er feil. Ligger kontoen i utlandet, bør den meldes på samme måte. Jo tidligere dere gjør det, desto tryggere er du på at oppgjøret blir ryddig, og at arven kan utbetales.

Kort oppsummert

• Tilleggsskatt kan ikke ilegges en avdød (§ 14-4 bokstav f), og dermed ikke arvingene for avdødes forhold.
• Dødsboet må likevel betale vanlig skatt på uoppgitt formue og inntekt, innenfor fristene for endring.
• En endringssak etter dødsfall må tas opp senest to år etter dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av arvingene eller endelig oppgjort.
• Selvskiftende arvinger hefter solidarisk, men ikke for mer enn det den enkelte har mottatt i arv.
• Fra du har overtatt pengene, må du oppgi dem i din egen skattemelding.