Arver barn unnfanget med donorsæd etter donoren?

Hvem som er foreldre etter loven

Etter arveloven § 7 gjelder arverett bare for foreldreskap som følger av barneloven, adopsjonsloven eller annen lov. Biologi alene gir ikke arverett.

Barneloven § 2 sier at moren er den som har født barnet. Far er den mannen moren er gift med ved fødselen (§ 3), eller den som erklærer farskap (§ 4), eller den domstolen kommer til er faren (§ 9). Er moren gift med en kvinne, og barnet er avlet ved assistert befruktning innenfor godkjent helsestell med kvinnens samtykke, er hun medmor (§ 3 og § 4 a).

Barneloven § 9 sier at en sædgiver ikke kan dømmes til far. Unntaket er når sæden kommer fra ektemannen eller samboeren. En donor kan derfor aldri bli rettslig far mot sin vilje, og barnet kan ikke gjøre ham til det.

Hva donoren ikke har og ikke får

Sæddonoren har ingen plikter overfor barnet, og barnet har ingen rettigheter overfor donoren, verken som arving, til underholdsbidrag eller til samvær. Det gjelder også omvendt: dør donoren, arver ikke donorbarnet noe. Donorens egne barn arver ham som vanlig, og donorbarnet er ikke deres søsken i rettslig forstand.

Bioteknologiloven § 2-9 sier at donoren må være over 18 år og gi skriftlig samtykke til bruken, og at han ikke skal gis opplysninger om kvinnens, parets eller barnets identitet. Donorbarnet har likevel en egen rett til opplysninger om donoren når det er blitt eldre. Det er forklart i en egen artikkel om donorbarns rett til donors identitet.

At barnet kan få vite hvem donoren er, endrer ikke noe i arveretten.

Hvem barnet arver i stedet

Barnet har et rettslig foreldreskap med moren, og med faren eller medmoren hvis det finnes. Barnet er da livsarving etter begge og arver dem på lik linje med eventuelle andre barn, etter arveloven § 4.

Er moren gift med en mann ved fødselen, er han far til barnet etter barneloven § 3, og barnet arver ham som sitt eget barn. Hvis moren er alene, og ingen far eller medmor er registrert, arver barnet bare moren, og morens slekt på vanlig måte, for eksempel hennes foreldre og søsken.

Er barnet mindreårig når moren dør, forvaltes arven etter reglene i vergemålsloven til barnet er myndig.

Hva med donorens egen familie?

Donorens foreldre, søsken og barn står i samme stilling som donoren. De er ikke slektninger av donorbarnet i arvemessig forstand. Et donorbarn kan altså ikke arve en halvbror som er født av donoren og hans kone, og den halvbroren kan ikke arve donorbarnet. Rekkefølgen i arveloven § 5 bygger på rettslige foreldre, og donoren er ikke det. Det samme gjelder for donorbarnets egne etterkommere: barnebarn av donorbarnet arver det på vanlig måte, men ikke donoren.

Spørsmålet om «den biologiske faren» også har rettigheter, kommer av og til opp. Svaret er nei. Det er rettslig foreldreskap som teller, og det er fastlagt i barneloven.

Hvis befruktningen ikke skjedde på klinikk

Reglene i barneloven om medmor og om at sædgiver ikke kan dømmes til far, gjelder når befruktningen er gjort ved assistert befruktning. Medmorskap forutsetter at befruktningen skjedde innenfor godkjent helsestell. Skjer befruktningen utenfor, for eksempel med en privat donor, er rettsstillingen mindre klar, og farskap kan bli et spørsmål etter de vanlige reglene. Foreldre som ønsker rettslig klarhet, bør derfor velge godkjent helsestell. Se også om farskap ved assistert befruktning.

Kort oppsummert

• Barn unnfanget med donorsæd arver ikke etter donoren, fordi donoren ikke er juridisk far.
• Arverett følger foreldreskap etter barneloven, adopsjonsloven eller annen lov (arveloven § 7).
• Barnet arver moren, og faren eller medmoren hvis det finnes, som alle andre barn.
• Donoren arver heller ikke barnet.
• Barnets rett til å få vite hvem donoren er, gir ikke arverett.