Donorbarn fyller 15: retten til å få vite hvem donor er

Donorbarn donors identitet: retten som inntrer ved 15 år

Emre ble unnfanget med sæddonasjon ved en fertilitetsklinikk i Norge halvannet år før foreldrene fant sammen for godt der. Han har alltid visst at han kom til via donor, for foreldrene fortalte det tidlig, slik klinikker og familievernkontor gjerne anbefaler. Det han ikke visste, var at han selv kunne be om å få vite navnet på donoren så snart han fylte 15.

Da bursdagen kom, spurte han moren rett ut, og hun visste ikke helt hvor de skulle henvende seg. Situasjonen er vanlig. Retten til informasjon ligger i loven, men den er ikke noe som automatisk dukker opp i posten på bursdagen - noen må aktivt spørre.

Bioteknologiloven skiller mellom retten til å vite og plikten til å fortelle

Bioteknologiloven bygger på et prinsipp fra midten av 2000-tallet: sæddonasjon ved norske klinikker skal ikke lenger være anonym. Donoren registreres med navn og kontaktopplysninger hos klinikken, og barnet får en selvstendig rett til å innhente denne informasjonen når han eller hun fyller 15 år, uavhengig av hva foreldrene selv mener om saken på det tidspunktet.

Loven pålegger derimot ikke foreldrene noen plikt til å fortelle barnet at det er unnfanget med donor i utgangspunktet - det er en anbefaling, ikke et krav med sanksjon bak seg. Mange foreldre velger åpenhet fra barnehagealder nettopp for å unngå at femtenårsdagen blir et sjokk oppå alt det andre som skjer i den alderen. Retten gjelder identiteten til donoren, ikke en rett til kontakt eller til et forhold, se også oversikten over veiene til juridisk foreldreskap for hvordan dette skiller seg fra andre måter å bli forelder på.

I praksis er det klinikken som sitter med svaret, ikke Folkeregisteret

Opplysningene om donor ligger ikke hos Folkeregisteret eller noe sted foreldrene kan slå opp selv. De ligger i journalene til klinikken som gjennomførte behandlingen. Når Emre ber om innsyn, er det denne klinikken som må kontaktes først, gjerne med bistand fra foreldrene siden det er deres behandlingsforhold saken springer ut av. I de fleste tilfeller får barnet navn og kontaktopplysninger, ikke bare et donornummer, i motsetning til situasjonen der en sædgiver ikke automatisk blir far til barnet etter loven.

Situasjonen er en helt annen for barn unnfanget med anonym donor i utlandet, for eksempel ved klinikker i land uten et tilsvarende register. Der finnes det ofte ingen identitet å hente ut, uansett hvor gammelt barnet blir eller hvor mye det ønsker svar. Noen foreldre har i etterkant angret på at de valgte en utenlandsk klinikk nettopp av denne grunnen, uten å tenke over hva anonymiteten ville bety for barnet mange år senere.

Klinikkene har for øvrig egne rutiner for hvor lenge journalene oppbevares, og de fleste norske klinikker er pålagt å ta vare på opplysningene lenge nok til at et barn født i dag kan be om innsyn når det selv nærmer seg voksen alder. Er klinikken nedlagt eller har byttet eier i mellomtiden, kan opplysningene være overført til et annet foretak eller til et sentralt register, og da kan det ta noe lengre tid å spore hvor journalen faktisk befinner seg.

Dette bør du gjøre når femtenårsdagen nærmer seg

Det finnes ingen frist som løper ut - retten til informasjon foreldes ikke ved at man venter noen måneder eller år etter at man fylte 15. Det som derimot lønner seg, er å forberede henvendelsen før den blir akutt, slik Emre og moren hans etter hvert gjorde.

Ta kontakt med klinikken som utførte behandlingen i god tid, gjerne et par måneder før bursdagen, og spør konkret hva som kreves av dokumentasjon og hvor lang saksbehandlingstiden er hos dem. Snakk med barnet om hva svaret kan inneholde, og hva det ikke inneholder - et navn er ikke det samme som et forhold. Er behandlingen gjort i utlandet, undersøk allerede nå om klinikken der i det hele tatt fører et register barnet kan be om innsyn i, slik at forventningene er realistiske.

Vurder også å snakke med noen utenfor familien før henvendelsen sendes, for eksempel helsesykepleier på skolen eller familievernkontoret, særlig hvis du som forelder er usikker på hvordan du selv skal forholde deg til at barnet tar dette steget. Mange opplever at selve ventetiden på svar er den vanskeligste delen, og det er lettere å stå i den sammen med noen enn alene.

Når du trenger advokat i en donorsak

De aller fleste donorsaker løses uten advokat, siden det dreier seg om en henvendelse til en klinikk som har plikt til å svare. Du bør koble inn advokat hvis klinikken nekter å utlevere opplysninger den etter loven skal ha, hvis det oppstår tvist om hvem som har foreldreansvar til å samtykke på vegne av et barn under 18, eller hvis saken har et internasjonalt element der det er uklart hvilket lands regler som gjelder.

En times konsultasjon hos en advokat med familierett som felt koster gjerne mellom 2 000 og 3 500 kroner, og det er penger godt brukt før du sender et krav klinikken kan avvise på formelt grunnlag.

Kort oppsummert

• Donorbarn donors identitet er en rett som inntrer ved fylte 15 år, ikke noe som skjer automatisk.
• Retten gjelder navn og kontaktopplysninger om donor, ikke en rett til kontakt eller relasjon.
• Opplysningene ligger hos klinikken som gjennomførte behandlingen, ikke i Folkeregisteret.
• Barn unnfanget med anonym donor i utlandet har ofte ingen tilsvarende norsk vei inn.
• Advokat er sjelden nødvendig med mindre klinikken nekter å svare eller saken har et utenlandsk element.