Arrangøren gikk konkurs før konserten – får jeg pengene igjen?

Hva du kan kreve av boet når arrangøren går konkurs før konserten

Når et selskap går konkurs, tar en bobestyrer (en person som tingretten oppnevner for å avvikle boet) over. Billettpengene du har betalt inn, er et pengekrav mot selskapet, på lik linje med kravene til leverandører og andre kunder. Du kan melde kravet til bobestyreren, og det bør du gjøre hvis du ikke har noen annen vei til pengene.

Problemet er at et konkursbo ofte har lite å dele ut. Panthavere og krav som loven gir fortrinn, som lønn og skatt, kommer foran vanlige kunder i køen, og det som er igjen, fordeles forholdsmessig. Mange kunder får ingenting. Hvordan du melder kravet, står i en egen artikkel om å melde krav i konkursbo.

Det er derfor betalingsmåten som ofte avgjør om du får pengene tilbake.

Kredittkortet gir deg en ekstra vei til pengene

Finansavtaleloven § 2-7 sier at du ved kjøp av varer eller tjenester kan gjøre de samme innsigelser og pengekrav gjeldende mot en annen kredittyter enn selgeren, når kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren. I praksis brukes bestemmelsen på kredittkortkjøp. Kortutstederen (banken eller selskapet som ga deg kortet) kan da stå ansvarlig for at du ikke fikk det du betalte for, selv om selgeren er gått konkurs.

Loven setter to vilkår som du må følge:

• Du må varsle kortutstederen ved første rimelige anledning. Vent ikke på at boet gir deg endelig svar. Har du først hørt om konkursen, bør du sende varselet samme uke.
• Kortutstederens ansvar er begrenset til det kredittbeløpet du fikk fra den i forbindelse med kjøpet. Du kan altså ikke få mer enn det du la ut med kortet.

Mangler arrangøren å levere, er det et mislighold, og kravet om å få pengene igjen er et pengekrav som § 2-7 omfatter. Kortutstederen kan likevel mene at vilkårene ikke er oppfylt i din sak, for eksempel hvis du kjøpte via en annen aktør enn arrangøren. Få avslaget skriftlig, og still spørsmål om begrunnelsen.

Kravet mot kortutstederen gjelder både billettprisen og billettgebyret, siden begge ble belastet kortet ditt for dette kjøpet. Kortutstederen vil trolig be om dokumentasjon: kvittering, bekreftelse på bestillingen og noe som viser at arrangementet ikke blir holdt. Ta vare på alt, og ta skjermbilder av arrangørens nettside og meldinger i sosiale medier før de forsvinner. Vil kortutstederen ikke dekke kravet, be om et skriftlig avslag med begrunnelse. Du kan deretter klage avslaget inn for Finansklagenemnda, som behandler tvister mellom kunder og banker.

Debetkort, Vipps og bankoverføring

§ 2-7 handler om kreditt. Betaler du med debetkort, Vipps fra konto eller vanlig overføring, bruker du egne penger, og kortutstederen har ikke gitt deg noe lån. Da har du ikke dette lovfestede kravet mot banken.

Enkelte kortselskaper har egne regler om tilbakeføring (chargeback) som også kan brukes for debetkort. De bygger på avtalevilkår, ikke på loven, og kortselskapet bestemmer selv hvilke saker det tar. Spør banken din, og se nærmere på hvordan chargeback fungerer. Fristene er korte, så ta kontakt tidlig.

Har du allerede kjøpt flere billetter med forskjellig betalingsmåte, kan du få ulikt vern på dem. Hold dem fra hverandre i kravet.

Hvem har du egentlig kjøpt av?

Mange kjøper billetter hos en billettselger, ikke hos arrangøren. Hvem som er avtalepart og hvem som sitter på pengene, kommer an på vilkårene. Noen billettselgere selger i eget navn og beholder pengene til arrangementet er gjennomført. Andre sender pengene videre til arrangøren, og er da mer en mellommann.

Les vilkårene og kvitteringen. Står det at du kjøpte av billettselgeren, rettes kravet mot den, og konkursen hos arrangøren treffer deg ikke uten videre. Går det motsatte frem, er det arrangørens konkurs som rammer kravet ditt, og kortutstederen er den siste veien. Er billettselgeren i tvil, be om svar skriftlig.

Fikk du billetten som en del av en pakke med reise og hotell, kan det være egne regler. Se artikkelen om konkurs hos en reisearrangør.

Det hender at en annen arrangør overtar en konsert når det opprinnelige selskapet går under. Da kan billettene bli gyldige, og du bør vente på melding fra billettselgeren før du krever pengene. Kommer det ingen slik melding innen rimelig tid, er det best å varsle kortutstederen uansett, siden fristen i § 2-7 løper fra du burde ha handlet. Å varsle for tidlig koster ingenting. Å vente for lenge kan koste deg kravet.

Kort oppsummert

• Går arrangøren konkurs før konserten, får du som regel lite eller ingenting av billettprisen fra boet.
• Betalte du med kredittkort, kan du kreve pengene fra kortutstederen etter finansavtaleloven § 2-7, opp til kredittbeløpet.
• Du må varsle kortutstederen ved første rimelige anledning.
• Debetkort, Vipps og bankoverføring gir ikke samme lovfestede krav, men kortselskapets tilbakeføringsregler kan prøves.
• Sjekk om du kjøpte av arrangøren eller av en billettselger. Det avgjør hvem kravet rettes mot.