Må arbeidsinnvandrere betale for norskkurs selv?
Ja, som hovedregel. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men ikke rett til gratis kurs, og kommunen kan kreve at de betaler. Kommunen må likevel tilby opplæringen. Plikten gjelder bare når oppholdstillatelsen kan gi permanent opphold, og den varer til norskmålet er nådd eller 225 timer er gjennomført. Arbeidsinnvandrere fra EØS har verken rett eller plikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem det gjelder
Plikten gjelder arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS som har fått tillatelse til å arbeide hos en arbeidsgiver i Norge etter utlendingsloven § 23, for eksempel som faglærte, eller tillatelse til å drive selvstendig næringsvirksomhet etter § 25. Familiemedlemmer med tillatelse etter kapittel 6 til slike personer har samme stilling (integreringsloven § 28).
Det er et vilkår at tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. En tillatelse som ikke kan bli til permanent opphold, gir ikke plikt. Sesongarbeid er et eksempel.
EØS-borgere er ikke omfattet. IMDi skriver at arbeidsinnvandrere fra EU og EØS verken har rett eller plikt til norskopplæring.
Hvorfor kommunen kan kreve betaling
Integreringsloven deler innvandrerne i to grupper. De som har rett og plikt, får opplæringen uten å betale. De som bare har plikt, er i den andre gruppen. Kommunen kan kreve at de betaler (§ 30 fjerde ledd). IMDi skriver at kommunen likevel må tilby opplæringen mot betaling.
Hvor mye det koster, står ikke i loven eller forskriften. Prisen bestemmer kommunen eller den private tilbyderen.
Hva plikten innebærer
Plikten inntrer når tillatelsen innvilges, eller når du kommer til Norge hvis du fikk tillatelse før innreise (§ 26 fjerde ledd). Den gjelder personer mellom 18 og 67 år, regnet etter alderen den dagen tillatelsen ble gitt.
Plikten til norskopplæring varer til du har nådd norskmålet ditt eller har gjennomført 225 timer (§ 32 annet ledd). Samfunnskunnskap er 75 timer, på et språk du forstår, og skal gjennomføres innen ett år fra tilbudet om oppstart (§ 33). Kommunen skal gi tilbud så snart som mulig og senest tre måneder etter at du er folkeregistrert (§ 30).
Plikten omfatter ikke avsluttende prøver. Plikten til å gå opp til prøver gjelder dem som har rett og plikt (§ 37). Skal du likevel opp til en prøve, må du melde deg opp selv og betale prøveavgift (forskriften § 38).
Hvis du ikke vil eller kan delta
Du kan søke om fritak fra opplæringen hvis du kan dokumentere et minimum av kunnskaper i norsk eller samfunnskunnskap (§ 29). For norsk betyr det blant annet å ha oppnådd nivå B1 på prøve i alle de fire delferdighetene, eller karakter 2 eller høyere i norsk fra grunnskolen eller videregående. For samfunnskunnskap kan du dokumentere en bestått prøve på et språk du forstår, eller karakter i samfunnsfag (forskriften §§ 23 og 24). Fritak kan også gis på grunn av helse eller andre tungtveiende årsaker.
Ved fravær fra samfunnskunnskapen kan du ta igjen timene gratis hvis fraværet ikke overstiger ti prosent. Ved mer fravær kan kommunen kreve at du betaler for de resterende timene, med mindre fraværet er dokumentert med legeerklæring (forskriften § 29). Ved omfattende fravær fra norskopplæringen kan kommunen stanse opplæringen (§ 36).
Slik går du frem i praksis
Du må være folkeregistrert i kommunen, og kommunen skal da tilby opplæring innen tre måneder. Ta kontakt med voksenopplæringen eller flyktningtjenesten i kommunen og spør om tilbud, pris og antall timer. Spør også om du kan ta opplæringen på kveldstid hvis du jobber dagtid.
Loven nevner ingen straff for den som ikke deltar. Men kommunens plikter gjelder ikke overfor personer som har avbrutt eller avvist deltagelse (§ 3 tredje ledd). Den som sier fra seg tilbudet, kan altså miste muligheten til å få det senere.
Koblingen til permanent opphold
Opplæringen har betydning for permanent oppholdstillatelse. Etter utlendingsloven § 62 må du blant annet ha bestått muntlig prøve i norsk og prøve i samfunnskunnskap, og ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Det er ikke et krav om gjennomført opplæring, men for å bestå prøvene må du kunne norsk, og opplæringen er ett sted å lære det. Prøvene må du betale for hvis du ikke har rett og plikt.
Du kan altså velge å ta kurset hos en privat tilbyder, hos kommunen eller på egen hånd. Det som teller for oppholdet, er at prøvene er bestått.
Priya og Tomasz
Priya Nair er 29 år og kom fra India til Trondheim med tillatelse som faglært. Tillatelsen danner grunnlag for permanent opphold, så hun har plikt til opplæring. Kommunen tilbyr henne et norskkurs mot betaling, og hun får 75 timer samfunnskunnskap på engelsk. Etter 225 timer, uten at hun har nådd norskmålet, faller plikten bort. Hun melder seg selv opp til prøvene når hun senere skal søke om permanent opphold.
Kollegaen Tomasz Nowak er polsk og har oppholdsrett som EØS-borger. Han har verken rett eller plikt. Vil han lære norsk, kan han ta et frivillig kurs, og kommunen kan tilby det.
Kort oppsummert
- Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familie har plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men ikke rett til gratis kurs. Kommunen kan kreve betaling.
- Plikten gjelder bare når tillatelsen kan gi permanent opphold, og den varer til norskmålet er nådd eller 225 timer er gjennomført.
- EØS-borgere har verken rett eller plikt.
- Loven setter ingen pris på kurset. Samfunnskunnskap er 75 timer.
- Prøvene til permanent opphold må du betale selv, og du kan søke om fritak hvis du kan dokumentere kunnskapene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.