Arbeidsgivers plikter når noen melder om seksuell trakassering

Hva loven pålegger arbeidsgiver

Diskrimineringsloven § 13 sjette ledd sier at arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering. Arbeidsmiljøloven § 4-3 femte ledd sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Til sammen er plikten tydelig: det er arbeidsgivers ansvar at det ikke skjer.

Plikten gjelder før en melding kommer, i form av rutiner og holdninger. Den gjelder særlig etter at en melding har kommet, for da vet arbeidsgiveren om problemet.

Undersøke saken

Loven bruker uttrykket «søke å hindre». Hva det krever i en konkret sak, vurderes ut fra situasjonen, men et minimum er at arbeidsgiver tar meldingen på alvor og finner ut hva som har skjedd. Det betyr en rask, saklig og skriftlig behandling.

God praksis er å snakke med den som har meldt, å gi den som er anklaget mulighet til å uttale seg, og å høre eventuelle vitner. Alle samtaler bør refereres skriftlig. Saken bør ikke avgjøres av noen som selv er part eller har nær tilknytning til en av dem. Er sjefen selv anklaget, bør neste ledd eller en utenforstående overta.

Stanse trakasseringen

Når arbeidsgiver har grunn til å tro at trakassering har skjedd, må den gjøre det som trengs for at det stanser. Mulige tiltak er en samtale med den som trakasserer, skriftlig advarsel, endring av arbeidsoppgaver eller vakter, og i alvorlige tilfeller omplassering eller oppsigelse etter arbeidsmiljølovens regler.

Tiltakene bør ikke gå ut over den som har meldt. Er det hun som blir flyttet til en dårligere stilling for å skape ro, kan det være gjengjeldelse. Hun bør spørres om hva som hjelper henne.

Verne den som har sagt fra

Diskrimineringsloven § 14 forbyr å gjengjelde mot den som har fremmet klage om brudd på loven eller sagt at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt. Det samme gjelder vitner og personer som bistår i en klagesak. Gjengjeldelse kan være dårligere vakter, fratatte oppgaver, kald skulder fra ledelsen eller oppsigelse.

Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke gjør nok

Den som mener arbeidsgiver ikke har fulgt opp, kan klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan finne brudd og pålegge arbeidsgiver tiltak. Partene har rett til muntlige forhandlinger i saker om seksuell trakassering.

Om penger gjelder en viktig begrensning. Diskrimineringsloven § 38 tar § 13 sjette ledd, altså plikten til å forebygge, ut av oppreisningsregelen. Mangelfull oppfølging gir derfor ikke i seg selv rett til oppreisning etter denne bestemmelsen. Selve trakasseringen kan likevel gi krav på oppreisning og erstatning i arbeidsforhold hvis den ansvarlige kan bebreides. Skadeserstatningsloven § 2-1 gir dessuten arbeidsgiveren et ansvar for skade som arbeidstakere voldte forsettlig eller uaktsomt under arbeidet. Dette er vurderinger i hver sak.

Når den anklagede er sjefen eller en nær medarbeider

Er det en leder som trakasserer, blir plikten vanskeligere å oppfylle. Melder noen fra om sin nærmeste sjef, bør saken gå til neste ledd, HR eller styret. Virksomheten kan ikke la den anklagede selv håndtere saken. I små virksomheter finnes det ofte ikke noe slikt ledd. Da må eieren eller en utenforstående sørge for en saklig behandling.

Det samme gjelder hvis den som trakasserer, er en kunde, en leverandør eller noen utenfra. Arbeidsgiver må også da gjøre det som er rimelig for å beskytte arbeidstakeren, for eksempel ved å endre vaktplan, melde fra til kunden eller nekte kunden adgang.

Den som melder, bør ikke måtte dokumentere alt på forhånd. Det bør være nok at meldingen er konkret nok til at den kan undersøkes.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver skal forebygge og søke å hindre seksuell trakassering, og må derfor undersøke og stanse det når noen melder om seksuell trakassering.
• Den som melder, er vernet mot gjengjeldelse etter § 14.
• Tiltakene må ikke ramme den som varslet.
• Gjør arbeidsgiver ikke nok, kan den klages inn for nemnda og pålegges tiltak.
• Oppreisning etter § 38 gjelder ikke brudd på forebyggingsplikten alene.