Kan arbeidsgiveren beholde passet mitt?

Når det går over til tvang

Straffeloven § 251 straffer den som ved straffbar eller annen urettmessig atferd, eller ved å true med det, tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Nekter arbeidsgiveren å gi deg passet tilbake for at du ikke skal si opp, bytte jobb eller reise hjem, kan det være tvang.

Om det i det enkelte tilfellet er straffbart, avhenger av hva arbeidsgiveren har sagt og gjort. Passet alene avgjør ikke saken, men sammen med andre forhold kan det tale for tvang eller menneskehandel.

Når det kan være menneskehandel

Straffeloven § 257 om menneskehandel rammer den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Straffen er fengsel inntil seks år. Den som legger forholdene til rette, for eksempel ved å skaffe, transportere eller motta personen, straffes på samme måte. Er overtredelsen grov, kan straffen bli fengsel inntil ti år (§ 258). Er den som utsettes for det under 18 år, trenger ikke politiet bevise at det er brukt vold, trusler eller utilbørlig atferd.

For en utenlandsk arbeidstaker kan «misbruk av sårbar situasjon» være at du ikke kjenner språket eller rettighetene dine, er avhengig av jobben for å beholde oppholdstillatelsen, eller skylder arbeidsgiveren penger. Tilbakeholdt pass, ubetalt lønn, en gjeld som aldri blir mindre, trusler om å anmelde deg og en bolig du ikke kan forlate, er forhold som sammen kan peke mot menneskehandel.

Slik får du passet tilbake

1. Be arbeidsgiveren om å få passet, helst skriftlig i en melding du kan vise frem senere. Ta gjerne med et vitne.
2. Nekter han, eller lover «senere» uten å gjøre noe, kan du kontakte politiet. Politiet kan ta imot en anmeldelse og hjelpe deg videre.
3. Er oppholdskortet også borte, plikter du å melde fra til politiet uten opphold. Det følger av utlendingsforskriften § 12-17, som gjelder både når kortet er tapt og når det på annen måte har kommet bort.
4. Ambassaden til hjemlandet ditt kan hjelpe deg med nytt pass, hvis passet ikke kommer tilbake.

Er du i akutt fare, ring politiet på 112.

Egen oppholdstillatelse hvis du er utsatt for menneskehandel

Mange tør ikke gå til politiet fordi de frykter å miste tillatelsen eller bli sendt hjem. Utlendingsforskriften § 8-3 åpner for en refleksjonsperiode når det er holdepunkter for at en utlending er utsatt for menneskehandel og er innstilt på å motta hjelp. Ifølge UDI er det nok at indikasjonene samlet viser at du kan være et offer. Du betaler ikke gebyr, og det stilles ikke krav til egen inntekt. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold.

Har du forklart deg for retten eller politiet i en straffesak, kan det være grunnlag for tillatelse som vitne etter forskriften § 8-4. Du må da ha brutt med miljøet bak menneskehandelen. Ofre for menneskehandel kan også ha krav på erstatning, se Kan jeg få voldsoffererstatning etter menneskehandel?.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vilkårene i arbeidstillatelser følges, jf. utlendingsloven § 27. Ved mistanke om at en utlending ikke har nødvendig tillatelse, skal Arbeidstilsynet varsle utlendingsmyndighetene. Det kan være lurt å kjenne til denne varslingsplikten før du kontakter Arbeidstilsynet.

Kort oppsummert

• En arbeidsgiver har ingen rett til å beholde passet ditt mot din vilje, og du kan kreve det tilbake når som helst.
• Å holde tilbake passet for å binde deg til jobben, kan være tvang etter straffeloven § 251.
• I verste fall kan det være menneskehandel etter § 257, som kan gi inntil seks års fengsel, og inntil ti år hvis den er grov.
• Politiet kan hjelpe deg med å få passet tilbake, og du skal melde fra hvis oppholdskortet også er borte.
• Er du utsatt for menneskehandel, kan du få refleksjonsperiode uten gebyr, og i noen saker tillatelse som vitne.