Kan arbeidsgiver straffe meg for å ha vitnet i en diskrimineringssak?
Nei, arbeidsgiver kan ikke straffe deg fordi du har vitnet i en diskrimineringssak. Likestillings- og diskrimineringsloven § 14 andre ledd sier at forbudet mot gjengjeldelse gjelder tilsvarende overfor vitner i en klagesak og overfor personer som bistår i en klagesak. Det er forbudt å reagere negativt på at du har fortalt hva du har sett eller hørt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om vitner i diskrimineringssaker
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneFørste ledd i § 14 verner den som har klaget eller sagt at klage kan komme. Andre ledd utvider vernet: Forbudet gjelder tilsvarende overfor vitner i en klagesak og overfor personer som bistår i en klagesak. Du trenger ikke være part for å være vernet.
Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og i arbeidslivet gjelder den for kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og de andre grunnlagene i § 6. Arbeidsmiljøloven § 13-1 viser til diskrimineringsloven i slike saker. Alder, politisk syn og fagforeningsmedlemskap ligger i arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Første ledd har et unntak for den som har opptrådt grovt uaktsomt. Andre ledd sier at forbudet gjelder tilsvarende overfor vitner, og loven sier ikke nærmere hvordan unntaket slår ut for dem. Et vitne som forklarer seg ærlig om det hun har sett og hørt, kan neppe regnes som grovt uaktsom.
Hva som kan være gjengjeldelse mot et vitne
Loven lister ikke opp handlinger. Forbudet rammer enhver reaksjon som er en følge av at du vitnet. Arbeidsmiljøloven gir en pekepinn i sin regel om varsling: trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og ordensstraff er blant eksemplene (arbeidsmiljøloven § 2 A-4).
Gjengjeldelse kan også være mer subtil. Du får plutselig færre vakter, blir holdt utenfor møter, mister prosjekter eller får dårligere vurdering uten at forholdene har endret seg. Spørsmålet er alltid om reaksjonen er en følge av vitneforklaringen.
Arbeidsgiver kan fortsatt gjøre lovlige endringer i virksomheten. En omorganisering som ble besluttet før saken, eller en nedbemanning som rammer mange, er ikke gjengjeldelse.
Hva regnes som «vitne i en klagesak»?
Loven bruker uttrykket «klagesak». Det dekker utvilsomt en sak som er brakt inn for Diskrimineringsnemnda eller domstolene, der du er blitt bedt om å forklare deg. Ordlyden sier ikke noe om en intern behandling i virksomheten, for eksempel at HR ber deg fortelle om en episode etter at en kollega har klaget.
Arbeidsmiljøloven kan derfor gi vern i tillegg. Hvis du har varslet om diskriminering eller trakassering som et kritikkverdig forhold, er du vernet av reglene om varsling. Gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler i samsvar med §§ 2 A-1 og 2 A-2, er forbudt (§ 2 A-4). Om du er beskyttet etter en av eller begge reglene, avhenger av hvordan du ble involvert.
Les mer om gjengjeldelse etter varsling hvis du først og fremst har varslet.
Vegard vitnet for en kollega
Dagny ble nylig utsatt for nedsettende kommentarer om sin etniske bakgrunn fra en overordnet. Hun klager til Diskrimineringsnemnda. Vegard, som satt i samme kontorlandskap og hørte det, blir bedt om å forklare seg. Han bekrefter at han hørte kommentarene.
Seks uker etter får Vegard nytt prosjekt med lavere status. Han mister tilgangen til en kunde han har betjent i fire år. Sjefen sier at det er «en naturlig omrokkering». Ingen andre i avdelingen får endret oppgaver.
Vegard noterer datoene: Vitneforklaringen den ene dagen, omrokkeringen seks uker senere. Han tar vare på e-posten om prosjektene. Han spør sjefen hva som er årsaken og ber om svar skriftlig.
Vegard har omstendigheter som gir grunn til å tro at han er blitt straffet for å ha vitnet. Han kan klage til nemnda, som også behandler gjengjeldelse. Arbeidsgiveren må da sannsynliggjøre at omrokkeringen hadde en annen begrunnelse (§ 37).
Hvem er «personer som bistår»?
Andre ledd nevner også personer som bistår i en klagesak. Det kan være en tillitsvalgt som hjelper deg å skrive klagen, en kollega som samler dokumenter, eller en organisasjon som arbeider mot diskriminering og som opptrer som fullmektig. Etter § 40 kan en slik organisasjon brukes som fullmektig i saker for Diskrimineringsnemnda.
Hjelperne er vernet på samme måte som vitnene.
Slik går du frem hvis du får en reaksjon
Skriv ned hva som har skjedd og når. Ta vare på dokumenter som viser situasjonen før og etter, for eksempel arbeidsplaner, e-poster og stillingsbeskrivelser. Spør skriftlig om begrunnelsen. Snakk med tillitsvalgt eller verneombud hvis du har det.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det koster ikke noe å klage. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som tar kontakt.
Nemnda kan pålegge stansing og retting. I arbeidsforhold kan nemnda treffe vedtak om oppreisning (penger for ikke-økonomisk skade), og den kan enstemmig treffe vedtak om erstatning for økonomisk tap. Arbeidsgiver er ansvarlig selv om arbeidsgiver ikke kan bebreides (§ 38). Mens nemnda behandler saken, kan den ikke samtidig bringes inn for tingretten.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiver kan ikke straffe deg for å ha vitnet i en diskrimineringssak. Vernet står i § 14 andre ledd.
- Vernet gjelder også personer som bistår i klagesaken, og ikke bare parten.
- Alle former for ugunstig behandling som følger av vitneforklaringen, kan være gjengjeldelse.
- Bevisbyrden er delt: Du må vise omstendigheter som tyder på gjengjeldelse, så må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke var årsaken.
- Nemnda kan gi oppreisning i arbeidsforhold, og det er gratis å klage.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.