Er arbeid uten tillatelse straffbart for arbeidstakeren?
Ja, arbeid uten tillatelse er straffbart også for den som arbeider. Utlendingsloven § 108 gir bot eller fengsel i inntil seks måneder for den som forsettlig eller uaktsomt tar arbeid uten oppholdstillatelse som gir rett til å jobbe. Straffen kommer i tillegg til at saken kan få følger for oppholdet, blant annet utvisning. Arbeidsgiveren som bruker arbeidskraften, har et eget ansvar med høyere strafferamme.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever for at du skal kunne jobbe
Utgangspunktet står i utlendingsloven § 55. En utlending som vil ta arbeid, med eller uten lønn, eller drive næringsvirksomhet, må ha en oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Loven og forskriftene har unntak, for eksempel for EØS-borgere og for noen grupper som har egne regler. Utgangspunktet er likevel at tillatelsen må si at du kan jobbe.
Det er arbeid som er det sentrale, ikke betalingen. Også ulønnet arbeid er omfattet, og det samme gjelder å drive egen virksomhet. Et turistvisum eller et opphold under tre måneder gir ikke arbeidsrett i seg selv. Har du en tillatelse som begrenser arbeidet, for eksempel til et visst antall timer, er det å jobbe mer enn tillatelsen sier også et brudd.
Straffebudet i § 108
Straffen står i utlendingsloven § 108 annet ledd. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter § 55, kan straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder, eller begge deler. Loven setter bare taket. Hva som blir straffen i den enkelte saken, avgjøres av politiet og domstolene ut fra hvor lenge du har jobbet, hvor mye du har tjent og hva du ellers har gjort.
Forsettlig betyr at du visste at du ikke hadde lov til å jobbe, eller regnet det som mulig og jobbet likevel. Uaktsomt betyr at du burde ha forstått det. Å si at du ikke kjente regelen, fritar derfor ikke alltid. Hvis arbeidsgiveren sa at «det går fint», og tillatelsen din tydelig viser noe annet, vil retten likevel kunne se på det som uaktsomt. Hvis du hadde god grunn til å tro at du hadde lov, for eksempel fordi tillatelsen var uklar eller en offentlig myndighet hadde sagt det, står du i en annen stilling.
Forelegg eller rettssak
De fleste saker om mindre overtredelser løses med et forelegg (et tilbud fra politiet om en bot uten rettssak). Vedtar du forelegget, har det samme virkning som en dom, og saken er avgjort. Nekter du, kan politiet la saken falle eller sende den til retten. Les mer om valget i forelegg: vedta eller nekte.
Husk at et vedtatt forelegg også blir en straff i utlendingssaker. Det kan telle når UDI vurderer utvisning og når du seinere søker permanent opphold eller statsborgerskap. Tenk derfor gjennom konsekvensene før du vedtar, ikke bare størrelsen på boten.
Når straffen også kan gi utvisning
Straffesaken og utvisningssaken er to ulike saker. Har du ikke oppholdstillatelse, kan du utvises etter § 66 første ledd bokstav b hvis du er ilagt straff for et forhold som kan føre til fengselsstraff. Siden § 108 har fengsel i strafferammen, kan også en bot for ulovlig arbeid være et slikt forhold. Du kan dessuten utvises hvis du har overtrådt utlendingsloven grovt eller gjentatte ganger.
Utvisningen må være forholdsmessig. Det vil si at forholdets alvor veies mot tilknytningen din til Norge og mot hvordan det rammer deg og de nærmeste. Barn i Norge teller tungt. Har du midlertidig eller permanent tillatelse og bare har jobbet mer enn tillatelsen tillater, er terskelen for utvisning høyere, fordi strafferammen på seks måneder er lavere enn kravene i §§ 67 og 68.
Daniel og de tre ukene i restauranten
Daniel kommer fra Ghana og har besøksvisum til Norge i 30 dager for å treffe en onkel. Etter to uker spør onkelens bekjente om han kan hjelpe til i en restaurant i helgene. Daniel jobber fire helger mot kontanter. Under en kontroll blir han spurt om arbeid, og han forteller som det er.
Politiet gir Daniel et forelegg for brudd på § 55 og § 108. Han vedtar det. I tillegg vurderer politiet om han skal utvises. Fordi han ikke har tilknytning til Norge utover besøket, og forholdet er gjentatt over fire helger, er en utvisning med innreiseforbud et reelt utfall. Restauranteieren får en egen sak for å ha brukt arbeidskraften hans.
Hadde Daniel i stedet vært student i Norge med lovlig tillatelse og jobbet noen timer ut over grensen, ville saken i hovedsak handlet om fornyelse av tillatelsen og ikke om utvisning.
Hva du gjør hvis du har jobbet uten tillatelse
Slutt å jobbe til du har en tillatelse som dekker arbeidet. Å fortsette gjør saken verre, og kan gjøre at forholdet regnes som gjentatt. Ta vare på dokumentene som viser hva du har gjort: kontrakt, lønnsslipper, meldinger og kontoutskrifter. I saker om utvisning skal politiet veilede deg om retten til fullmektig og rettshjelp etter utlendingsloven § 82.
Svar ærlig på spørsmål fra politiet og UDI. Å gi vesentlig uriktige opplysninger kan i seg selv være straffbart etter § 108 og gi eget grunnlag for utvisning eller tilbakekall. Ble du utnyttet av den som ga deg jobben, er det loven mot utilbørlig utnyttelse som rammer ham eller henne. Fortell det i så fall tydelig, for det er relevant for vurderingen av saken din.
Kort oppsummert
- Arbeid uten tillatelse som gir arbeidsrett, er straffbart for arbeidstakeren etter utlendingsloven § 108, med bot eller fengsel i inntil seks måneder.
- Både forsett og uaktsomhet er nok. Å ikke kjenne regelen fritar ikke alltid.
- Et vedtatt forelegg er en straff som kan telle i utvisningssaker og seinere søknader.
- Uten oppholdstillatelse kan en ilagt straff for ulovlig arbeid gi utvisning, men utvisningen må være forholdsmessig.
- Slutt å jobbe til tillatelsen dekker arbeidet, og gi riktige opplysninger. Arbeidsgiveren har et eget og strengere straffeansvar.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.