Hvem er ansvarlig når en leke skader barnet mitt?
Når en leke har skadet barnet ditt fordi den var farligere enn foreldre og barn med rimelighet kan vente, har produsenten og importøren ansvar etter produktansvarsloven. De må ta hensyn til hvordan barn faktisk leker, også at små barn putter ting i munnen. Barn under 10 år får ikke erstatningen satt ned for egen medvirkning. At en voksen ikke passet godt nok på, reduserer heller ikke produsentens ansvar.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem har ansvar når en leke skadet barnet
Leker er produkter etter produktansvarsloven. Produsenten har ansvar uten skyld når leken ikke byr den sikkerheten «en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente» (§ 2-1). Som produsent regnes også den som har importert leken til Norge, og den som har satt navnet eller merket sitt på den (§ 1-3). Mange leker i norske butikker er laget i Asia og importert av en kjede eller en grossist. Da er det importøren du retter kravet mot.
Butikken som bare har solgt leken, er ikke ansvarlig etter denne loven. Unntaket er når butikken ikke innen rimelig tid oppgir hvem som laget eller importerte leken. Da blir butikken selv ansvarlig.
Barn leker ikke slik bruksanvisningen sier
En leke skal være trygg ut fra den bruken som er påregnelig. For leker betyr det hvordan barn faktisk leker. Små barn biter, suger, kaster og drar i ting. De putter deler i munnen og nesen. Produsenten må regne med det.
Typiske sikkerhetsmangler ved leker er:
- smådeler som løsner fra en leke beregnet på de minste
- sterke magneter som kan svelges
- knappecellebatterier som barnet kan få ut av lokket
- snorer og bånd som kan vikle seg rundt halsen
- giftige stoffer i maling eller plast
Merkingen teller også. Leker som selges i EØS, skal være CE-merket. En advarsel om at leken ikke passer for barn under tre år, sier at den har smådeler. Har en treåring fått en slik leke av foreldrene og blitt skadet, er det et argument mot at leken var mangelfull. Leken var ikke laget for henne, og det sto på pakken. Men advarselen må være tydelig, og den hjelper ikke produsenten hvis leken var farlig også for den aldersgruppen den var laget for.
Barnets egen oppførsel teller ikke mot det
Etter skadeserstatningsloven § 5-1 kan erstatningen settes ned når skadelidte har medvirket ved egen skyld. Det gjelder likevel ikke dersom skadelidte «på skadetiden ikke hadde fylt 10 år». Et barn på seks år som svelger en magnet, får full erstatning, selv om hun visste at hun ikke skulle.
Foreldrenes tilsyn trekkes heller ikke fra. Produktansvarsloven § 2-5 sier at produsentens ansvar ikke skal reduseres når skaden er forårsaket både av en sikkerhetsmangel og av en tredjepersons handling eller unnlatelse. En forelder som gikk fra rommet i fem minutter, er en tredjeperson i denne sammenhengen. Produsenten må betale hele erstatningen.
magnetene i byggesettet
Vegard kjøper et magnetisk byggesett merket «fra 3 år» til datteren Ylva på fire år. En av magnetene løsner fra plastbiten den sitter i. Ylva svelger to magneter, som trekker seg mot hverandre gjennom tarmveggen. Hun blir operert og ligger fem dager på sykehus.
Byggesettet var laget for barn i Ylvas alder. At magnetene kunne løsne, gjør det farligere enn foreldre kan vente. Settet har en sikkerhetsmangel. Kjeden som solgte det, har importert det selv og er ansvarlig som produsent.
Ylva har ingen inntekt å tape. Kravet gjelder hennes utgifter og eventuelle varige følger. Vegard tar ut ti dager ulønnet permisjon for å være hos henne i tiden etter sykehuset, et tap på 21 000 kroner. Familien har også 3 400 kroner i reiser og parkering. Pleie og omsorg fra familien kan i praksis kreves som en del av barnets tap. Se Kan jeg få erstatning for hjelp og pleie fra familie?.
Hvis Ylva får varige mageplager, kan hun i tillegg få menerstatning, og senere erstatning for tap av framtidig inntekt.
Slik regnes erstatningen for et barn
Et barn har sjelden tapt inntekt når skaden skjer. Får barnet en varig skade som gjør at hun vil tjene mindre som voksen, beregnes tapet etter en standardregel i skadeserstatningsloven § 3-2 a. Satsene i den regelen endres fra 1. januar 2027. Les mer i Kan barn få erstatning for personskade på samme måte som voksne?.
Det er foreldrene som krever erstatningen på vegne av barnet. Erstatning til et barn kan ikke disponeres fritt av foreldrene, og store beløp blir forvaltet av statsforvalteren til barnet blir myndig.
Fristen kan løpe ut mens barnet er lite
Kravet etter produktansvarsloven foreldes tre år etter at skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden, mangelen og hvem produsenten er (§ 2-7). I tillegg foreldes kravet senest ti år etter at produsenten satte leken i omsetning. Den siste fristen gjelder også for barn.
Viser følgene av skaden seg først i tenårene, kan det være for sent å bygge på produktansvarsloven. Da må kravet eventuelt bygge på at noen har vært uaktsomme, og der gjelder foreldelsesloven med egne regler for barn. Se Gjelder egne foreldelsesregler for barns erstatningskrav?.
Kort oppsummert
- Når en leke har skadet barnet, har produsent og importør ansvar uten skyld hvis leken var farligere enn man kunne vente.
- Produsenten må regne med at barn bruker leker på barns måte.
- Barn under 10 år får ikke erstatningen satt ned for egen medvirkning.
- Produsentens ansvar reduseres ikke fordi en voksen burde passet bedre på.
- Kravet etter produktansvarsloven foreldes senest ti år etter at leken kom på markedet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.