Ansatte som medeiere – hva skjer med aksjene når de slutter?
Ansatte medeiere beholder som hovedregel aksjene sine også etter at ansettelsesforholdet opphører, aksjeloven kobler ikke eierskap automatisk til hvem som fortsatt jobber i selskapet. Uten en egen leaver-klausul i aksjonæravtalen sitter du dermed igjen med en tidligere ansatt som fortsatt eier en andel av selskapet, med samme rettigheter til informasjon og utbytte som enhver annen aksjonær. En leaver-klausul løser dette ved å pålegge plikt til å selge aksjene tilbake ved fratreden, til en verdsettelsesmetode avtalt på forhånd, ofte med et skille mellom å slutte i god forståelse og å slutte i konflikt eller til en konkurrent. Finansieringen av tilbakekjøpet er like viktig som selve plikten, en klausul uten en realistisk betalingsplan løser sjelden noe i praksis.
Gunn ga to nøkkelansatte eierandeler, og den ene sluttet til en konkurrent
Gunn driver et lite rådgivningsselskap og ga for fire år siden to nøkkelansatte hver sin mindre eierandel, som en måte å binde dem til selskapet på uten å måtte betale ut høyere lønn hvert år. For to av dem fungerte ordningen fint. Den tredje sa opp for seks uker siden og begynte hos en direkte konkurrent samme uke, mens hun fortsatt satt igjen som medeier i Gunns selskap, med rett til innsyn i regnskap og til å møte og stemme på generalforsamlingen. Ingen aksjonæravtale regulerte hva som skulle skje med aksjene når noen sluttet, bare en kort, generell vedtekt om at aksjer «kan selges videre etter styrets samtykke». Den tidligere ansatte hadde ingen planer om å selge noe som helst, hun ønsket tvert imot å beholde aksjene som en investering, uavhengig av at hun nå jobbet et helt annet sted. Gunn innså raskt at hun verken kunne tvinge fram et salg eller nekte den tidligere ansatte innsyn i selskapets regnskap, all den tid vedkommende fortsatt formelt var aksjeeier på lik linje med alle andre.
Hvorfor eierskap og ansettelse er to helt forskjellige forhold juridisk
En aksje gir eierrettigheter uavhengig av om eieren fortsatt er ansatt, det finnes ingen automatisk kobling mellom arbeidsforhold og aksjeeierskap i aksjeloven. Slutter en ansatt-eier, mister vedkommende lønnen og stillingen, men ikke aksjene, med mindre noe annet er avtalt spesifikt. Har selskapet en forkjøpsrett i vedtektene, gir den bare rett til å kjøpe dersom aksjene skal selges videre, ikke en plikt for den ansatte til å selge dem i utgangspunktet. Det er nettopp dette gapet en leaver-klausul er laget for å tette, ved å koble eierskapet direkte til ansettelsesforholdet på en måte vedtektene alene sjelden gjør.
Slik går det som regel når det ikke finnes en leaver-klausul
De fleste slike situasjoner ender ikke i rettssak, men i en langvarig, ubehagelig forhandling der selskapet forsøker å kjøpe tilbake aksjene til en pris den tidligere ansatte er uenig i. Har vedkommende gått til en konkurrent, blir situasjonen enda mer anspent, fordi selskapet plutselig deler sensitiv informasjon med noen som ikke lenger har lojalitet til virksomheten. Uten en avtalt verdsettelsesmetode ender forhandlingen ofte med at den som har mest å tape på at situasjonen fortsetter, altså selskapet, betaler en pris høyere enn hva en nøytral verdsettelse ville gitt, bare for å få saken avsluttet.
Leaver-klausulen: dette bør den regulere, og når den bør skrives
Skriv inn en klar plikt for enhver ansatt-eier til å selge aksjene tilbake ved fratreden, ikke bare en rett for selskapet til å kjøpe dem dersom eieren selv ønsker å selge. Skill mellom «good leaver» og «bad leaver», altså mellom å slutte i minnelighet, for eksempel ved pensjon eller sykdom, og å slutte til en konkurrent eller i en konfliktsituasjon, med ulik pris eller ulik rabatt avhengig av hvilken kategori som treffer. Avtal verdsettelsesmetoden på forhånd, se hvordan aksjer normalt verdsettes ved salg som et utgangspunkt, slik at dere slipper å forhandle om tallet midt i en allerede anspent avslutning. Regulér også finansieringen, om selskapet selv kjøper tilbake aksjene, om de øvrige eierne gjør det, og om betalingen skjer kontant eller over tid, en klausul uten en realistisk betalingsplan er sjelden verdt papiret den er skrevet på. Knytt eventuell styrerepresentasjon til rollen i selskapet, ikke til eierandelen alene, slik at en tidligere ansatt ikke automatisk beholder en styreplass vedkommende opprinnelig fikk i kraft av stillingen.
Når det er verdt å hente advokat, og hva det koster å mangle klausulen
Har dere allerede gitt ansatte eierandeler uten en leaver-klausul i aksjonæravtalen, er det verdt å få en advokat til å utforme en før neste person eventuelt slutter, uavhengig av om eierskapet ble gitt direkte eller gjennom opsjoner, ikke etter, for da forhandler dere fra en langt sterkere posisjon enn midt i en oppsigelsesprosess. Har situasjonen allerede oppstått, som hos Gunn, bør en advokat vurdere hva vedtektenes forkjøpsrett faktisk gir av rettigheter, og om det finnes andre grunnlag for å kreve tilbakekjøp, før dere går inn i en forhandling uten å kjenne egen posisjon. Kostnaden ved å mangle klausulen er sjelden et søksmål, det er en tidligere ansatt som i årevis framover forblir medeier i et selskap vedkommende ikke lenger bidrar til, med rett til å møte, stemme og kreve innsyn ved siden av de som faktisk driver selskapet videre.
Kort oppsummert
- Ansatte medeiere beholder som hovedregel aksjene også etter at ansettelsesforholdet opphører, uten en egen leaver-klausul.
- En leaver-klausul bør pålegge plikt til å selge tilbake ved fratreden, ikke bare gi selskapet en rett til å kjøpe.
- Skill mellom good leaver og bad leaver, med ulik pris avhengig av hvorfor og hvordan personen slutter.
- Avtal verdsettelsesmetode og finansiering av tilbakekjøpet på forhånd, en klausul uten betalingsplan løser lite i praksis.
- Knytt styrerepresentasjon til rollen i selskapet, ikke til eierandelen, slik at den ikke består etter at ansettelsen er over.