Er jeg ansatt når oppdragsgiveren bestemmer når og hvordan jeg jobber?

Hva loven spør om

Spørsmålet om du er ansatt, avgjøres av arbeidsmiljøloven § 1-8. Arbeidstaker er enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Loven nevner to ting som det skal legges vekt på: om du løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon, og om du er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Ordet «blant annet» viser at listen ikke er uttømmende.

Når en oppdragsgiver bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet gjøres, er det styring, ledelse og kontroll i praksis. Det er derfor et av de tydeligste tegnene på et arbeidsforhold.

Styring som peker mot et arbeidsforhold

Tenk gjennom hvordan hverdagen din faktisk er:

• Oppdragsgiveren setter opp når du skal jobbe, og du må be om lov for å ta fri.
• Du må møte på et bestemt sted til bestemte tider, og jobber ikke fra eget kontor eller hjem.
• Du følger rutiner, maler og arbeidsmetoder som oppdragsgiveren har bestemt, ofte de samme som de ansatte bruker.
• Du rapporterer til en leder, får daglige instrukser eller blir fulgt opp underveis.
• Du kan ikke sende en annen i stedet, og må utføre arbeidet selv.
• Du bruker oppdragsgiverens utstyr, systemer og e-postadresse og framstår utad som en del av virksomheten.

Hvert av punktene sier lite alene. Sammen tegner de et bilde av noen som er underordnet.

Krav til resultatet er noe annet

Ikke alt som ligner på styring er styring. En kunde som bestiller et arbeid, vil ofte oppgi hva som skal leveres, når det skal være ferdig og hvilken kvalitet det skal ha. Slike krav hører til et selvstendig oppdrag og peker ikke i seg selv mot arbeidsforhold. Det som teller, er om oppdragsgiveren også styrer hvordan du kommer deg dit: hvilke dager du jobber, hvilke arbeidsmetoder du bruker og hvem som gjør jobben.

Hvor grensen går, kan være vanskelig å si på forhånd, og avgjørelsen blir en samlet vurdering av hele forholdet.

Andre forhold som brukes i vurderingen

Lovteksten nevner bare to forhold, men helhetsvurderingen omfatter i praksis også andre. Eksempler er om du bruker eget utstyr, om du bærer økonomisk risiko for resultatet, om du kan ta oppdrag for andre samtidig og om du fakturerer fra eget foretak. Dette er momenter, ikke vilkår. Du kan fakturere fra et enkeltpersonforetak og likevel være arbeidstaker, og motsatt.

Hva avtalen kaller deg, avgjør ikke. Står det «oppdragstaker» eller «frilanser» i kontrakten, men virkeligheten er styring og underordning, er det virkeligheten som teller. Loven kan heller ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker (§ 1-9).

Hvem må bevise hva

Siden 1. januar 2024 skal det legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Du trenger altså ikke bevise at du er ansatt. Oppdragsgiveren må vise at forholdet er selvstendig. Dokumentasjon på hvordan arbeidet faktisk er styrt, gjør det likevel lettere å få fram bildet. Regelen står i § 1-8 første ledd og gjelder «i denne lov». Hva som gjelder for feriepenger, er omtalt i frilanser, egentlig ansatt.

Et eksempel: Camilla i bydelsredaksjonen

Camilla er 31 og har i to år levert tekster som «frilanser» til en nettavis. Hun sender faktura hver måned. I praksis har hun fast skrivebord på redaksjonen mandag til torsdag klokken 9 til 16, hun deltar på morgenmøtene, får oppgaver tildelt av en redaktør og må spørre om fri. Hun har avisens e-postadresse og bruker avisens publiseringssystem.

Her peker alt mot styring: tid, sted, oppgaver og kontroll. Avisen må gjøre det overveiende sannsynlig at Camilla likevel har et selvstendig oppdrag, og det blir vanskelig når nesten alle punktene på listen ovenfor gjelder henne. Hadde Camilla derimot skrevet saker hjemmefra, fått fri til selv å velge emner, levert på frist og tatt oppdrag for andre aviser, hadde bildet vært et annet. Da ville frist og format vært vanlige oppdragskrav.

Spørsmålet kan også stilles motsatt: hva om du selv har valgt å bestemme alt, og oppdragsgiveren aldri har blandet seg? Da er det mindre som peker mot arbeidsforhold. Tidligere styring i praksis kan likevel telle, selv om avtalen sier noe annet.

Slik dokumenterer du styringen

Lagre meldinger der oppdragsgiver bestemmer tider, oppgaver eller metoder. Ta vare på vaktplaner, møteinnkallinger, instrukser og avtaler om fri. Skriv gjerne ned en vanlig uke: når du begynner, hvem som gir deg oppgaver og hva du ikke kan velge selv. Spør hvilket utstyr og hvilke systemer du bruker. Slikt kan du bruke hvis du krever skriftlig arbeidsavtale (§ 14-5) eller rettigheter som ansatt.

Kort oppsummert

• Når oppdragsgiveren styrer når, hvor og hvordan du jobber, peker det sterkt mot at du er arbeidstaker etter § 1-8.
• Krav til frist, format og kvalitet på resultatet er vanlig i selvstendige oppdrag og sier lite alene.
• Det skal legges til grunn at du er arbeidstaker, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at oppdraget er selvstendig.
• Hva kontrakten kaller deg, og om du sender faktura, avgjør ikke saken.
• Dokumenter hvordan arbeidet faktisk styres: tider, instrukser, rapportering og utstyr.