Kan jeg anmelde på vegne av noen andre?

Hvem som kan anmelde på vegne av andre

Straffeprosessloven § 223 sier bare at anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet. Det står ingenting om hvem som må stå bak. Du kan være nabo, venn, kollega, lærer, forelder eller en helt fremmed som så noe på bussen.

Etter § 224 skal politiet etterforske når det «som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter» er rimelig grunn til å undersøke saken. Politiet kan altså starte etterforskning også uten anmeldelse, for eksempel etter et tips eller noe en patrulje selv har sett.

Det gamle kravet om at fornærmede selv måtte begjære påtale for enkelte lovbrudd, gjelder ikke etter straffeloven av 2005. Påtalemyndigheten forfølger straffbare handlinger av eget tiltak. Det er derfor ingen formell hindring for at en annen enn fornærmede setter saken i gang.

Når du anmelder på vegne av barnet ditt

Er barnet ditt utsatt for et lovbrudd, er det helt vanlig at en forelder anmelder. Barnet kan også gå til politiet selv, men de fleste barn trenger hjelp med å forklare hva som skjedde og hvem som var involvert.

Når du anmelder for et barn, bør du:

• fortelle kort hva barnet har sagt, med barnets egne ord så langt du husker dem
• unngå å spørre barnet ut i detalj før politiet har snakket med det
• gi politiet navn på andre voksne som vet noe, som lærer eller trener

Ved mistanke om vold eller overgrep tar politiet ofte et tilrettelagt avhør av barnet. Et slikt avhør blir bedre jo mindre barnet har blitt spurt ut på forhånd.

Når en voksen ikke vil eller ikke klarer å anmelde selv

Det er vanskeligere når den som er rammet, er voksen. Kanskje vil søsteren din ikke anmelde kjæresten som slår henne, eller faren din med demens har blitt lurt for store beløp av en «ny venn».

Du kan anmelde i begge tilfellene. Politiet vil likevel snakke med den fornærmede, og forklaringen hennes eller hans vil ofte være det viktigste beviset. Nekter den fornærmede å forklare seg, kan saken bli vanskelig å bevise. Ved vold i nære relasjoner kan politiet likevel gå videre med andre bevis, som legejournal, vitner og bilder.

Har den fornærmede en verge, bør vergen få vite om anmeldelsen. Vergen kan hjelpe med å skaffe kontoutskrifter og opptre for personen overfor politiet.

Plikten til å avverge alvorlige lovbrudd

For de fleste lovbrudd er det frivillig å si fra. For en lang rekke alvorlige lovbrudd har alle likevel plikt til å forsøke å avverge dem, gjennom anmeldelse eller på annen måte. Det følger av straffeloven § 196.

Plikten gjelder blant annet drap, voldtekt, grov kroppsskade, ran og mishandling i nære relasjoner. Den slår inn når det framstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått, og det fortsatt er mulig å hindre det eller følgene av det. Brudd på plikten kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Avvergingsplikten gjelder også for folk med taushetsplikt.

Hva du har krav på som anmelder

Som anmelder uten egen rolle i saken har du færre rettigheter enn den fornærmede. Innsyn i sakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 gjelder blant annet mistenkte, fornærmede og bistandsadvokaten, ikke vitner eller anmeldere generelt.

Blir saken henlagt, skal politiet etter påtaleinstruksen gi skriftlig beskjed til fornærmede som har anmeldt, og til andre anmeldere som antas å ha klageinteresse. En nabo som har meldt fra om en voldsepisode, vil vanligvis ikke få vite resultatet. En forelder som anmelder for sitt eget barn, er i en annen stilling enn en tilfeldig tilskuer.

Kort oppsummert

• Du kan anmelde på vegne av andre; loven krever ikke at anmelderen er fornærmet.
• Politiet etterforsker når det er rimelig grunn til det, uansett hvem som har sagt fra.
• Den fornærmede får rettighetene i saken, som innsyn og bistandsadvokat. Du blir eventuelt vitne.
• For alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt og mishandling i nære relasjoner har alle en plikt til å forsøke å avverge dem.