Kan jeg anmelde arbeidsgiver for lønnstyveri?
Ja, du kan anmelde arbeidsgiveren til politiet for lønnstyveri. Siden januar 2022 har det vært straffbart etter straffeloven å utilbørlig holde tilbake lønn, feriepenger eller annen godtgjøring du har krav på, når det skjer med forsett om å tjene på det. Straffen er bot eller fengsel i inntil to år, og inntil seks år hvis lønnstyveriet er grovt. Ikke all manglende lønn er lønnstyveri, men en anmeldelse kan være riktig når arbeidsgiveren bevisst lar være å betale.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven regner som lønnstyveri
Regelen står i straffeloven § 395. Den rammer den som misligholder plikten til å betale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstakeren har rett til etter avtale, lov eller forskrift. Tre vilkår må være oppfylt for at det skal være straffbart.
Det første er at du faktisk har krav på pengene. Kravet kan følge av arbeidsavtalen, en tariffavtale, en allmenngjøringsforskrift eller loven, for eksempel feriepenger etter ferieloven eller overtidstillegg.
Det andre er at misligholdet er utilbørlig. Det betyr at det må være klart klanderverdig. En ærlig uenighet om hvordan overtid skal regnes, eller om en bonus er opptjent, er som regel ikke utilbørlig.
Det tredje er at arbeidsgiveren har forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre. Arbeidsgiveren må altså ha visst at du hadde krav på pengene og holdt dem tilbake for å få en fordel. Å bruke lønnsmidlene på andre regninger, eller betale utenlandske arbeidere langt under det de har krav på for å tjene mer, er typiske eksempler.
Det er den som har ansvaret for lønnsutbetalingen som kan straffes, typisk daglig leder eller eieren som bestemmer. Selve selskapet kan også få foretaksstraff, for eksempel en bot, når noen har handlet på vegne av det. Du som ansatt trenger ikke vite hvem i ledelsen som tok beslutningen. Det er politiets jobb å finne ut.
Når lønnstyveriet er grovt
Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel i inntil seks år etter straffeloven § 396. Ved vurderingen legges det særlig vekt på om det gjelder en betydelig verdi, om det har et systematisk eller organisert preg, eller om det av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.
En arbeidsgiver som over lang tid betaler mange ansatte under minstelønnen og fører falske timelister, vil lettere kunne bli dømt for grovt lønnstyveri enn en som har latt være å betale én lønning.
Andre straffebestemmelser som kan være aktuelle
Lønnstyveri er ikke den eneste regelen. Etter arbeidsmiljøloven § 19-1 kan arbeidsgiveren straffes for brudd på blant annet reglene om lønnsutbetaling, lønnsslipp og trekk i lønn. Her er det nok med uaktsomhet. Arbeidsgivere som ikke følger en allmenngjøringsforskrift, kan straffes etter allmenngjøringsloven.
Disse reglene kan brukes også når vilkårene for lønnstyveri ikke er oppfylt, for eksempel når arbeidsgiveren ikke har tjent på det, men har vært uaktsom.
Slik anmelder du arbeidsgiver for lønnstyveri
Du anmelder lønnstyveri til politiet, enten digitalt eller ved å møte opp på en politistasjon. Skriv kort hva som har skjedd, hvor mye du mener du har til gode, og hvilken periode det gjelder.
Legg ved dokumentasjon:
- arbeidsavtalen
- lønnsslipper og kontoutskrifter som viser hva du har fått
- timelister, vaktplaner eller egne notater over hvor mye du har jobbet
- meldinger og e-poster der du har krevd lønnen
Du kan også gi tips til Arbeidstilsynet. Tilsynet kan kontrollere arbeidsgiveren, gi pålegg og selv anmelde forhold til politiet. Les mer om hva som skjer når du melder arbeidsgiveren til Arbeidstilsynet.
Hva som skjer etter anmeldelsen
Politiet vurderer om saken skal etterforskes. Hittil er få dømt etter reglene om lønnstyveri, og mange saker blir henlagt. En vanlig grunn er at det er vanskelig å bevise forsettet. Blir saken henlagt, kan du klage. Klagefristen er tre uker fra du fikk beskjed, etter straffeprosessloven § 59a.
En anmeldelse gir deg ikke pengene automatisk. Straffesaken handler om straff for arbeidsgiveren. Lønnskravet ditt kan riktignok tas med i straffesaken som et sivilt krav hvis saken kommer for retten, men du vet ikke på forhånd om det skjer. Derfor bør du følge opp kravet ditt i tillegg, med et skriftlig krav til arbeidsgiveren og eventuelt forliksrådet. Husk at lønnskrav som hovedregel foreldes etter tre år.
Går arbeidsgiveren konkurs, kan du søke om lønnsgaranti fra staten.
Dragan har ikke fått lønn på to måneder
Dragan jobber som kokk i en restaurant med 32 000 kroner i måneden. I mai og juni kommer det ikke noe lønn. Eieren sier at det er dårlige tider. Samtidig ser Dragan at eieren har kjøpt ny bil og pusset opp et annet utested han eier.
Dragan sender et skriftlig krav på 64 000 kroner med en frist på en uke. Eieren svarer ikke. Dragan sender forliksklage til forliksrådet med kravet og anmelder samtidig eieren for lønnstyveri. I anmeldelsen legger han ved arbeidsavtalen, kontoutskrifter som viser at lønnen ikke er kommet, og bilder av vaktplanen.
Politiet etterforsker og finner ut at restauranten hadde penger på konto hele perioden. Det taler for at eieren bevisst valgte å bruke pengene på annet enn lønn.
Kort oppsummert
- Du kan anmelde arbeidsgiver for lønnstyveri når lønn eller feriepenger holdes tilbake utilbørlig og for vinning.
- Straffen er inntil to års fengsel, og inntil seks år for grovt lønnstyveri.
- En ærlig uenighet om lønn er som regel ikke lønnstyveri, men kan være et brudd på arbeidsmiljøloven.
- Legg ved arbeidsavtale, lønnsslipper, timelister og meldinger når du anmelder.
- Følg opp lønnskravet ditt i tillegg, fordi anmeldelsen ikke gir deg pengene automatisk.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.