Kan jeg anke til Høyesterett?

Slik kommer en straffesak til Høyesterett

De fleste straffesaker begynner i tingretten. En dom derfra ankes til lagmannsretten, og en dom fra lagmannsretten kan igjen ankes til Høyesterett (straffeprosessloven § 7). Høyesterett er altså siste instans, og de fleste sakene stopper tidligere.

Fristen for å anke til Høyesterett er den samme som ellers: to uker fra dommen ble avsagt, eller for den domfelte fra dommen ble forkynt (§ 310). Ankeerklæringen skal angi hva du angriper: saksbehandlingen, lovanvendelsen eller avgjørelsen om straff. Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet kan du ikke angripe i Høyesterett.

Samtykke fra ankeutvalget

Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg (§ 323). Utvalget gir bare samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.

I praksis betyr det at Høyesterett ikke er en vanlig tredje runde for dem som er misfornøyde. Spørsmålet må være noe som kan få betydning for andre saker, for eksempel hvordan en lovbestemmelse skal forstås, eller om en saksbehandlingsregel er brukt riktig. At du mener straffen er for streng, gir i seg selv ikke grunn til samtykke.

Avgjørelsen om å nekte samtykke krever enstemmighet. En nektelse kan omgjøres til gunst for deg når særlige grunner foreligger. Utvalget kan også gi samtykke bare for en del av saken.

Ankeerklæringen skal si hvilken dom du angriper, hvilken del av den, og hvilken type feil du mener er gjort (§ 314). Til Høyesterett er det viktig å forklare hvorfor saken har betydning utover din egen sak, siden det er det ankeutvalget leter etter. Peker du på at lagmannsretten tolket en lovbestemmelse på en måte som kan få følger for andre, er du på rett spor.

Søknaden om samtykke kan også omfatte bare en del av saken. Ankeutvalget kan gi samtykke til en del og nekte resten.

Hva du ikke kan anke på

Paragraf 306 sier uttrykkelig at anke til Høyesterett ikke kan grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det betyr at Høyesterett ikke tar stilling til om lagmannsretten tok feil da den trodde på ett vitne framfor et annet, eller vurderte at bevisene var nok til å dømme.

Høyesterett kan derimot ta stilling til om loven er brukt riktig, om det er gjort feil i saksbehandlingen, og om straffen er riktig utmålt. Et eksempel på en lovanvendelsesanke er at du mener handlingen din ikke omfattes av straffebudet du er dømt etter, selv om du ikke bestrider hva du faktisk gjorde.

Er du frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten, gjelder en lempeligere regel. Anken kan da bare nektes fremmet hvis ankeutvalget finner det klart at den ikke vil føre frem (§ 323 første ledd tredje punktum). Du trenger altså ikke argumentere for at saken har allmenn betydning. Beslutningen om å nekte skal være begrunnet.

Dette gjelder både anke fra deg og anke fra påtalemyndigheten til din gunst, for forhold du ble frifunnet for av tingretten, men domfelt for i lagmannsretten.

Direkte anke fra tingretten

Hovedveien er via lagmannsretten, men det finnes en snarvei. Med samtykke fra ankeutvalget kan en anke over en dom som hører under lagmannsretten, bringes direkte inn for Høyesterett. Det forutsetter at anken gjelder et spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, eller at det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort (§ 8).

Søknaden om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen. Før samtykke gis, får motparten anledning til å uttale seg. Det er en unntaksordning. De fleste sakene tas først av lagmannsretten.

Slik foregår behandlingen i Høyesterett

Blir anken sluppet gjennom, oppnevnes det forsvarer (§ 328). Du blir ikke innkalt til forhandlingen, men varslet om den (§ 334). Bevisføringen skjer i hovedsak ved opplesing fra saksdokumentene, og sakkyndige kan avhøres direkte (§ 340). Ønsker en part bevisopptak, må det begjæres hos ankeutvalget (§ 338).

Høyesterett kan også avgjøre anken uten ankeforhandling når ankeutvalget enstemmig finner det klart at lagmannsrettens dom helt eller delvis bør oppheves, eller at du må frifinnes fordi handlingen ikke er straffbar eller straffansvaret er falt bort (§ 323 tredje ledd).

Nektes samtykke, blir lagmannsrettens dom stående. Avgjørelsen kan i spesielle tilfeller omgjøres til gunst for deg når særlige grunner foreligger. Utover det er veien videre å begjære gjenåpning, hvis du har et av grunnlagene loven nevner. Se hva som kreves for å få saken gjenopptatt.

Kort oppsummert

• Du kan anke til Høyesterett etter dom i lagmannsretten, men bare med samtykke fra ankeutvalget.
• Samtykke gis når saken har betydning utenfor den enkelte saken, eller det av andre grunner er særlig viktig.
• Du kan ikke anke til Høyesterett på grunn av feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet (§ 306).
• Er du frifunnet i tingretten og domfelt i lagmannsretten, kan anken bare nektes fremmet hvis den klart ikke vil føre frem.