Angreretten på kreditt gjelder selv om deler av lånet er brukt

Faller angreretten bort ved bruk av kreditten?

Nei. Har du tatt opp en kredittavtale — for eksempel et forbrukslån, en rammekreditt eller et kredittkort — og allerede brukt noe av beløpet, mister du ikke retten til å angre. Angreretten knytter seg til selve kredittavtalen, ikke til om du har latt pengene stå urørt. Regelen følger av finansavtaleloven kapittel 3, underkapittel V (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44, med en frist på trolig 14 dager fra avtaleinngåelse. At du har handlet for noe av kredittgrensen eller tatt ut kontanter, endrer ikke selve fristen eller retten til å bruke den.

Hva må jeg betale tilbake for det jeg allerede har brukt?

Det som endres når du har brukt deler av kreditten, er hva som skal gjøres opp når angreretten benyttes. Ubrukt kreditt bortfaller uten videre, mens det beløpet du faktisk har tatt ut eller handlet for, må betales tilbake til kredittyter (banken eller finansieringsselskapet som ga deg kreditten). I tillegg må du normalt regne med å betale renter av det brukte beløpet for perioden frem til angremeldingen ble sendt. Har du for eksempel brukt 5 000 kroner av en kredittramme på 50 000 kroner, er det de 5 000 kronene med tilhørende renter som skal gjøres opp — ikke hele rammen.

Kan banken nekte angreretten fordi jeg har tatt ut penger?

Nei, ikke ut fra det regelverket denne artikkelen bygger på. Kredittyter kan ikke avslå en angremelding med begrunnelse i at kreditten allerede er brukt. Det banken derimot kan gjøre, er å kreve at det brukte beløpet gjøres opp før kredittavtalen formelt avsluttes, og å beregne renter for bruksperioden. Opplever du at banken avviser angreretten fordi kortet eller kreditten er brukt, bør du be om en skriftlig begrunnelse og vise til at bruk av kreditten ikke i seg selv utelukker angrerett etter loven.

Hvordan dokumenterer jeg hvor mye som er brukt?

Be banken om en fullstendig transaksjonsoversikt for kredittkontoen fra avtaleinngåelse og frem til angremeldingen, slik at det ikke blir tvist om hvilket beløp som faktisk skal tilbakebetales. Ta også vare på egen dokumentasjon, som kvitteringer eller kontoutskrift fra nettbanken, spesielt hvis du har gjort flere uttak eller kjøp i perioden. Jo klarere dokumentasjon begge parter har, desto raskere blir oppgjøret etter at angreretten er brukt. Har du brukt kredittkortet i utlandet eller til betaling i utenlandsk valuta, kan transaksjonsoversikten også inneholde valutakurselementer og eventuelle valutapåslag som kompliserer beregningen av nøyaktig beløp i norske kroner. Be i så fall banken om en tydelig forklaring på hvilken kurs som er lagt til grunn for hver enkelt transaksjon, slik at dere er enige om grunnlaget før oppgjøret gjøres endelig. Har du brukt kreditten til flere formål over en periode på flere dager — for eksempel både et kontantuttak tidlig i perioden og et kjøp noen dager senere — kan det være praktisk å be om at transaksjonsoversikten viser løpende saldo dag for dag, ikke bare en samlet sluttsum, slik at du kan kontrollere at rentetallet stemmer med når hvert enkelt beløp faktisk ble tatt i bruk. Jo mer detaljert dokumentasjon du har tilgjengelig før du diskuterer oppgjøret med banken, desto raskere lar en eventuell uenighet om beløpet seg avklare.

Gjelder samme regel for kredittkort og nedbetalingslån?

Ja, prinsippet er det samme uavhengig av om kredittavtalen er et kredittkort med løpende ramme eller et nedbetalingslån med et fast utbetalt beløp. Forskjellen ligger i hvordan bruken registreres — på et kredittkort er det enkeltkjøp og uttak som utgjør «det brukte beløpet», mens et nedbetalingslån normalt utbetales samlet, slik at hele eller deler av beløpet er brukt fra første dag. I begge tilfeller er det forholdet mellom brukt og ubrukt kreditt som avgjør hva du må gjøre opp når du angrer.

Har det betydning om du har brukt kreditten til et bestemt formål?

Nei. Angreretten på selve kredittavtalen er ikke knyttet til hva pengene er brukt til — det spiller ingen rolle om du har betalt regninger, finansiert et kjøp, eller tatt ut kontanter. Det avgjørende er kun hvor mye av kreditten som faktisk er tatt i bruk, ikke formålet bak bruken. Et unntak du bør være oppmerksom på, er dersom kreditten er direkte tilknyttet et bestemt varekjøp — da kan angreretten på kjøpet etter angrerettloven og angreretten på selve kredittavtalen etter finansavtaleloven henge sammen, slik at du må vurdere begge samtidig. For rene kontantuttak eller betaling av regninger uten en slik tilknytning til et bestemt kjøp, er det bare kredittavtalens egen angrerett som er relevant, og formålet med bruken har ingen betydning for om du kan angre eller ikke.

Kort oppsummert

• Bruk av deler av kreditten fjerner ikke angreretten på selve kredittavtalen.
• Hjemmelen er finansavtaleloven kapittel 3 (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44 — paragrafnummeret er ikke fullt bekreftet.
• Brukt beløp må tilbakebetales med normalt påløpte renter, mens ubrukt kreditt bortfaller.
• Banken kan ikke avslå angreretten med begrunnelse i at kreditten er tatt i bruk.
• Be om full transaksjonsoversikt for å unngå tvist om oppgjørsbeløpet.