Aksept av risiko: når du ikke får erstatning for egen sportsskade
Aksept av risiko betyr at du ikke får erstatning for en skade som skyldes den vanlige risikoen ved en aktivitet du frivillig deltok i. Regelen er ulovfestet, og Høyesterett har sagt at den skal brukes med stor tilbakeholdenhet. Å vite at en sport er farlig betyr ikke at du har godtatt enhver skade. Aksepten dekker bare de farene som hører til aktiviteten. Den omfatter ikke feil fra arrangøren, utstyr som svikter eller motspillere som går klart over grensen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva aksept av risiko betyr ved sportsskade
Aksept av risiko er en regel som kan føre til at skadevolderen slipper ansvar. Tanken er at den som frivillig deltar i en aktivitet med kjente farer, ikke kan kreve andre for skader som bare er en følge av disse farene. Regelen står ikke i noen lov. Den er utviklet gjennom rettspraksis.
Ved sportsskader brukes den særlig på tre områder:
- skader mellom deltakere i kontaktidretter, som fotball, håndball og ishockey
- skader under aktiviteter med fart og høyde, som alpint, sykling og klatring
- skader voldt av dyr i ridesport
Hvis aksept av risiko foreligger, får du ingenting fra den andre. Du står da igjen med det dine egne forsikringer og folketrygden dekker.
Høyesterett har også brukt tanken utenfor idretten. I røykedommen (Rt. 2003 s. 1546) la retten vekt på at risikoen ved røyking var allment kjent. Det viser at regelen bygger på hva skadelidte visste og kunne forvente, ikke på hvilken aktivitet det gjelder.
Hva Høyesterett sa i rideulykkesaken
Den viktigste nyere dommen er HR-2018-403-A. En nokså erfaren rytter leide en rideskolehest for en søndagstur. Hesten bukket i galopp, og hun ble kastet av. Hun fikk brudd i nakke og rygg og ble vurdert til 21 prosent medisinsk invalid. Forsikringsselskapet mente hun hadde akseptert risikoen ved å ri.
Høyesterett var uenig og ga henne medhold. Retten la vekt på flere ting som også har betydning for andre sportsskader:
- Vurderingen er en helhetsvurdering, der det står sentralt hvilke forventninger deltakeren med rimelighet kunne ha til aktiviteten.
- Det må være stor tilbakeholdenhet med å la aksept av risiko føre til at ansvaret faller helt bort, fordi reglene om medvirkning allerede gir rom for å sette ned erstatningen.
- Å kjenne til en risiko betyr ikke at man har akseptert enhver skade aktiviteten kan føre til.
- Det betyr noe at et ridesenter driver kommersielt og har nytte av aktiviteten. Ved utlån av en hest som vennetjeneste er det større rom for aksept av risiko.
Les mer i rideulykkedommen.
Aksept av risiko og medvirkning er to ulike ting
Aksept av risiko fører til at det ikke er noe ansvar i det hele tatt. Medvirkning etter skadeserstatningsloven § 5-1 er mykere. Har du selv opptrådt uforsiktig, kan erstatningen settes ned eller i noen tilfeller falle bort, etter en vurdering av hvor mye du kan bebreides og hvor mye det betydde for skaden.
Medvirkningsregelen har en grense som aksept av risiko ikke har på samme måte: erstatningen settes ikke ned for medvirkning når skadelidte var under 10 år. Barn kan i liten grad sies å ha akseptert farer de ikke forstår.
Grensen mellom de to er ikke skarp. Å ha kastet seg ut i en åpenbar fare blir noen ganger beskrevet som aksept, andre ganger som medvirkning. Etter rideulykkedommen er det grunn til å tro at domstolene oftere vil se slike saker som spørsmål om medvirkning.
Hvilke farer du normalt har godtatt
Det du godtar, er det som hører til idretten slik den vanligvis utøves. Typiske eksempler:
- fall og velt i bakken eller løypa på grunn av egne feil eller føret
- sammenstøt og taklinger i kontaktidretter innenfor rammen av spillet
- ball, kølle eller puck som treffer deg i vanlig spill
- skader fordi en medspiller gjorde en vanlig feil i farten
Det du ikke har godtatt:
- en arrangør som har lagt opp løypa eller aktiviteten uforsvarlig
- sikring, utstyr eller anlegg som svikter
- en motspiller som går klart ut over spillets rammer
- en annen utøver som kjører uforsvarlig fort der folk ikke kan forvente det, se Alpinbakke III
Vegard på terrengsykkelrittet
Vegard (45) stilte i et terrengsykkelritt for mosjonister. I en teknisk utforkjøring mistet han kontrollen i en sving, gikk over styret og brakk skulderen. Svingen var merket, og forholdene var som ventet. Dette er en fare som hører til sporten. Vegard hadde akseptert den, og han hadde ikke noe krav mot arrangøren.
Året etter stilte Vegard igjen. Langs en del av løypa var det nylig hogd skog, og en tømmerstokk lå over traseen rett etter en blind kneik. Arrangøren hadde sett stokken under løypebefaringen to dager før, men ikke fjernet eller merket den. Vegard traff stokken og fikk et brudd i håndleddet. Han hadde utgifter på 5 200 kroner og tapte 18 000 kroner i inntekt som NAV ikke dekket.
Her var det ikke den vanlige risikoen ved sykkelritt som slo til, men en feil fra arrangøren. Aksept av risiko var ikke aktuelt. Arrangørens ansvarsforsikring betalte 23 200 kroner.
Kort oppsummert
- Aksept av risiko ved sportsskade betyr at du ikke får erstatning for de vanlige farene ved en idrett du frivillig deltok i.
- Høyesterett har i HR-2018-403-A sagt at regelen skal brukes med stor tilbakeholdenhet.
- Aksepten dekker ikke arrangørens feil, utstyr som svikter eller grove regelbrudd fra andre.
- Medvirkning er en egen regel som kan sette ned erstatningen, men ikke for barn under 10 år.
- Egne forsikringer betaler også når ingen andre er ansvarlige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.