Blir et adoptert barn automatisk norsk?

Adoptert barn og statsborgerskap: dette sier statsborgerloven § 5

Regelen står i statsborgerloven § 5. Et barn som adopteres av en norsk statsborger, blir norsk statsborger ved adopsjonen hvis barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet. Loven stiller i tillegg et krav til selve adopsjonen. Enten må adopsjonsbevillingen være gitt av norsk myndighet etter adopsjonsloven, eller så må det være en utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter reglene i adopsjonsloven.

Det betyr at tre ting må være på plass samtidig:

• minst én av dem som adopterer, er norsk statsborger,
• barnet har ikke fylt 18 år den dagen adopsjonen får virkning, og
• adopsjonen er gyldig etter norsk rett.

Når vilkårene er oppfylt, skjer ervervet av seg selv. UDI fatter ikke vedtak, og det betales ikke gebyr.

Adopsjonsloven § 24 sier at et adoptivbarn får samme rettslige stilling som et egenfødt barn. Statsborgerskap er et av de få unntakene loven selv nevner. Et barn som er født av en norsk mor eller far, blir norsk ved fødselen. For et adoptivbarn er det adopsjonen som teller, og den må skje før 18 år.

Når 18-årsgrensen blir et problem

De fleste som adopterer fra utlandet gjennom en organisasjon, adopterer små barn, og da er aldersgrensen sjelden et tema. Problemet oppstår oftere ved stebarnsadopsjon (når man adopterer barnet til ektefellen eller samboeren) og når et eldre barn adopteres av slekt.

Adopsjonsloven § 13 krever som hovedregel at den som vil adoptere stebarnet, har oppfostret barnet i minst fem år. Er barnet over 12 år, må barnet også selv samtykke, jf. § 9. Mange familier søker derfor først når barnet er tenåring. Saksbehandlingen tar tid, og det er datoen for adopsjonsbevillingen som avgjør. Søknaden alene er ikke nok. Fyller barnet 18 år før bevillingen gis, blir barnet ikke norsk etter § 5, selv om adopsjonen gjennomføres.

En som adopteres etter 18 år (voksenadopsjon etter adopsjonsloven § 16), får ikke statsborgerskap ved adopsjonen. Vedkommende må da søke statsborgerskap på de vanlige vilkårene.

Når en utenlandsk adopsjon ikke gjelder i Norge

Den vanligste grunnen til at et adoptivbarn ikke blir norsk, er at adopsjonen ikke anerkjennes her. Etter adopsjonsloven § 46 anerkjennes en endelig utenlandsk adopsjon blant annet når norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke, eller når adopsjonen ble gitt eller anerkjent i landet der adoptivforeldrene bodde.

Andre ledd i samme paragraf er en felle for familier som bor i Norge. En utenlandsk adopsjon av et barn under 18 år anerkjennes som hovedregel ikke etter disse reglene hvis barnet hadde vanlig bosted i Norge eller var norsk da adopsjonen ble avgjort. Har familien gjennomført en privat adopsjon av en nevø eller niese i hjemlandet uten å gå veien om norske myndigheter, kan adopsjonen være gyldig der, men ikke her. Da er barnet ikke adoptert etter norsk rett, og § 5 gir ikke statsborgerskap.

Adopsjonsmyndigheten kan etter § 47 bestemme at en utenlandsk adopsjon likevel skal gjelde i Norge når det er til barnets beste og særlige grunner taler for det. Blir det bestemt, og barnet fortsatt er under 18 år, er grunnlaget for statsborgerskap etter § 5 på plass.

Adopsjon før 2006, tidligere statsborgerskap og ugyldige adopsjoner

Den automatiske regelen gjelder adopsjoner fra og med 1. september 2006, da den nåværende statsborgerloven trådte i kraft. Før det måtte foreldrene søke for barnet. Statsborgerloven § 37 gir en overgangsregel: et barn under 18 år som ble adoptert av en norsk statsborger før loven trådte i kraft, men som ikke ble norsk, har rett til å bli norsk ved melding, så lenge adopsjonen var gitt av norsk myndighet eller gjelder i Norge.

Barnet kan beholde statsborgerskapet fra fødelandet så langt det landets regler tillater det. Norge har tillatt dobbelt statsborgerskap siden 2020, så norsk lov krever ikke at barnet gir det opp. Noen land fratar likevel barnet statsborgerskapet når det blir adoptert av utlendinger eller får et annet statsborgerskap.

Viser det seg senere at adopsjonen ikke var gyldig, sier statsborgerloven § 6 at barnet som hovedregel skal regnes som om det aldri har vært norsk, men ikke hvis barnet dermed blir statsløst eller avgjørelsen kommer etter fylte 18 år. Det gjelder ikke hvis barnet da blir statsløst, eller hvis forholdet blir slått fast etter at barnet har fylt 18 år. Les mer om foreldreansvar ved adopsjon og om stebarnsadopsjon.

Kort oppsummert

• Et adoptert barn får statsborgerskap automatisk når en norsk statsborger adopterer det før 18 år, og adopsjonen gjelder i Norge.
• Det er datoen adopsjonen får virkning som avgjør alderen, ikke datoen for søknaden.
• En utenlandsk adopsjon av et barn som bodde i Norge, anerkjennes som hovedregel ikke uten norsk medvirkning, og gir da ikke statsborgerskap.
• Barn adoptert før 1. september 2006 som ikke ble norske, kan bli det ved melding før de fyller 18 år.
• Barnet kan beholde det gamle statsborgerskapet hvis fødelandet tillater det.