Kan jeg adoptere partnerens barn som er adoptert fra utlandet?

Barnet må være rettslig partnerens barn

Før du kan adoptere, må partneren din være barnets forelder etter norsk rett. Det er ikke gitt at en utenlandsk adopsjon gjelder her. En endelig adopsjon fra utlandet anerkjennes i Norge hvis norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke, eller hvis den ble gitt eller anerkjent i landet der partneren bodde da avgjørelsen ble truffet (adopsjonsloven § 46). Har norske myndigheter forhåndssamtykket til partnerens adopsjon, anerkjennes den.

Er du i tvil, kan partneren eller du be adopsjonsmyndigheten bekrefte at den utenlandske adopsjonen oppfyller vilkårene (§ 47). Bekreftelsen må norske myndigheter legge til grunn.

Vilkårene i § 13 gjelder også her

Adopsjonen av et adoptert barn er fortsatt en stebarnsadopsjon, og da gjelder de vanlige vilkårene:

• Partneren din, som er barnets forelder, samtykker.
• Du har oppfostret barnet i minst fem år og vil fortsette. Er det særlige grunner, kan det gjøres unntak fra oppfostringstiden.
• Adopsjonen er klart sannsynlig til barnets beste (§ 4).
• Er barnet fylt 12 år, må det selv samtykke (§ 9). Fra 7 år skal barnet få uttale seg, og yngre barn hvis de kan danne egne synspunkter.

Reglene gjelder både for ektefeller og samboere.

Barnets samtykke ved 12 år må være skriftlig og frivillig, uten at barnet har fått eller blitt lovet noe for det, og det må tas imot eller bekreftes av en offentlig tjenesteperson. Har barnet en annen adoptivforelder som har foreldreansvar, for eksempel en tidligere ektefelle til partneren din, må også vedkommende samtykke (§ 10). Det er foreldreansvaret som avgjør hvem som skal spørres.

Sterke grunner for ny adopsjon

Her skiller saken seg fra et biologisk barn. Et adoptert barn kan bare adopteres på ny dersom sterke grunner taler for det (§ 15). Paragrafen sier ikke at stebarnsadopsjon er unntatt. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken familiesituasjon barnet får hvis det ikke blir adoptert på ny.

Hva som er sterke grunner, avgjør adopsjonsmyndigheten ut fra den enkelte familien. Det er ikke nok å vise til at dere gjerne vil. Det kan for eksempel telle at du har vært den daglige omsorgspersonen i mange år og at barnet ellers ville stått uten noen rettslig tilknytning til deg hvis partneren din skulle dø eller dere skulle gå fra hverandre.

Likekjønnede par og avgiverlandet

Er dere et likekjønnet par, har loven en egen sperre. Nåværende eller tidligere ektefeller eller samboere av samme kjønn kan ikke adoptere et stebarn dersom barnet er adoptert fra et land som ikke tillater at personer av samme kjønn adopterer sammen (§ 13). Her er det altså avgiverlandets regler, ikke de norske, som avgjør. Hvilke land det gjelder, kan du få avklart hos adopsjonsmyndigheten før dere søker.

Dette gjelder bare barn som er adoptert fra utlandet. Er barnet født i Norge, eller adoptert fra et land uten slik begrensning, rammes dere ikke av denne bestemmelsen.

Hva adopsjonen betyr etterpå

Blir adopsjonen innvilget, får barnet samme rettslige stilling som om det var felles barn av deg og partneren din (§ 24). Var barnet i sin tid adoptert av partneren sammen med en tidligere ektefelle eller samboer, faller barnets rettslige forhold til denne tidligere adoptivforelderen bort (§ 26).

Les mer om vilkår og saksgang ved stebarnsadopsjon, og om hva som gjelder for samboere som vil adoptere barnet til partneren. Selve lovteksten finner du i adopsjonsloven.

Kort oppsummert

• Du kan søke om å adoptere partnerens barn som er adoptert fra utlandet, men må oppfylle både § 13 og kravet om sterke grunner i § 15.
• Den utenlandske adopsjonen må være anerkjent i Norge, ellers er barnet ikke rettslig partnerens.
• Femårskravet og barnets samtykke fra 12 år gjelder som for andre stebarn.
• Likekjønnede par kan stoppes av avgiverlandets regler.
• Etter adopsjonen er barnet i alt likestilt med felles barn av deg og partneren din.