Kan den ene av oss adoptere alene når vi er gift?

Adoptere alene når du er gift: hovedregelen

Adopsjonsloven § 6 første ledd sier at bare ektefeller og samboere kan adoptere sammen. Andre ledd går et steg videre. En søker som er gift eller samboende, kan bare adoptere sammen med ektefellen eller samboeren. Du kan altså ikke velge å stå alene som søker, selv om partneren din ikke vil være med eller ikke har noen sterk interesse for saken.

Grunnen står i § 7. Enslige kan adoptere alene, men bare søkere som bor alene regnes som enslige. Gifte er altså ikke enslige i lovens forstand. Kravet er knyttet til at du er gift, og loven sier ikke noe om hvor mye dere bor sammen.

Betyr det at begge må oppfylle vilkårene? Ja, i praksis. Begge søkerne må ha forutsetninger for å være gode omsorgspersoner (§ 5), og begge må ha fylt 25 år, eller 20 år hvis de allerede er sterkt knyttet til barnet (§ 8). Ved adopsjon av spedbarn og barn fra utlandet skal ektefeller og samboere som hovedregel ha bodd sammen de siste to årene (forskrift om adopsjon § 1).

Når den gifte likevel kan søke alene

Loven har to grupper av unntak.

Det første gjelder partneren. Den som er gift eller samboer, kan adoptere alene dersom ektefellen eller samboeren er forsvunnet, er psykisk utviklingshemmet eller har en alvorlig psykisk sykdom. Her er det partnerens situasjon som gjør at fellesadopsjon ikke er mulig. Det er ikke nok at partneren er uenig eller travel.

Det andre gjelder hvem barnet er. Den som er gift eller samboende, kan adoptere alene dersom barnet er

• barn av søkerens tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer
• søkerens eget barn
• søkerens tidligere adoptivbarn.

Det første punktet er stebarnsadopsjon, som er den vanlige grunnen til at en gift person adopterer alene.

Slik fungerer stebarnsadopsjon

For å adoptere ektefellens barn må ektefellen samtykke. Du må ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å oppfostre barnet videre (adopsjonsloven § 13). Når det er særlige grunner til det, kan det gjøres unntak fra kravet om oppfostringstid.

Reglene gjelder også samboere og tidligere samboere. En skilt person kan med samtykke fra sin tidligere ektefelle adoptere dennes barn, og en gjenlevende ektefelle kan adoptere sin avdøde ektefelles barn.

Hvordan søknaden behandles, hvem som må samtykke og hva som skjer med barnets rettigheter, er beskrevet i vilkår og saksgang ved stebarnsadopsjon. For ugifte samboere er det også forklart i adoptere samboerens barn.

Når bare den ene vil adoptere et fremmed barn

Det er ofte her spørsmålet kommer. Den ene ektefellen vil adoptere, og den andre vil ikke. Loven gir ingen vei utenom. Skal en gift person adoptere et barn utenfor familien, må begge søke, og begge må godkjennes.

Er ekteskapet i praksis over, men ikke formelt avsluttet, gjelder det samme. Loven knytter kravet til å være gift. Så lenge dere er gift, kan ikke den ene søke som enslig. Den som er skilt, regnes derimot som enslig hvis vedkommende bor alene og har forutsetninger for å ha eneomsorgen for et barn.

Kort oppsummert

• Er du gift, kan du som hovedregel ikke adoptere alene. Gifte og samboere adopterer sammen (adopsjonsloven § 6).
• Du kan adoptere alene hvis partneren er forsvunnet, psykisk utviklingshemmet eller har en alvorlig psykisk sykdom.
• Du kan også adoptere alene hvis barnet er partnerens barn, ditt eget barn eller ditt tidligere adoptivbarn.
• Stebarnsadopsjon krever samtykke fra ektefellen og at du har oppfostret barnet i minst fem år, med mulighet for unntak ved særlige grunner.
• Vil du adoptere et barn utenfor familien og er gift, må begge i paret søke. Ved ekteskapets slutt kan du som enslig søke alene, hvis du bor alene.