Kan en 15-åring kjøpe hund selv?

Mindreårige og kjøp: hovedregelen

Etter vergemålsloven § 9 kan en mindreårig ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Mindreårig er den som er under 18 år, jf. § 2. Å kjøpe en hund er en rettslig handling, så utgangspunktet er at en 15-åring ikke kan inngå avtalen alene.

Foreldrene er verge for barnet så lenge de har foreldreansvaret (§ 16). Det er deres samtykke som må til.

Unntaket for egne penger

Vergemålsloven § 12 gir den mindreårige rett til å råde over midler som er tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, midler som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, og normal avkastning av slike midler. Regelen gjelder altså ikke bare penger barnet har tjent selv. Den omfatter også midler barnet har fått til egen rådighet, for eksempel lommepenger eller en gave med fri rådighet.

Betaler en 15-åring med penger hun selv har tjent på en sommerjobb, er hun i utgangspunktet innenfor det hun rår over etter § 12. Det gjelder bare de midlene det er tale om. Har hun ikke nok penger, og må ta opp lån, avbetale eller bruke foreldrenes penger, har hun ikke den rådigheten.

Foreldrene kan dessuten frata barnet rådigheten dersom hensynet til barnet krever det. Er barnet fylt 15 år, kreves det samtykke fra statsforvalteren (§ 12 tredje ledd).

Hva skjer hvis kjøpet ikke er bindende?

Er kjøpet ikke bindende for den mindreårige, kan vergen godkjenne det, og godkjenningen virker fra det tidspunktet kjøpet ble gjort (§ 14). Har foreldrene nektet å godkjenne, er selgeren uforpliktet. Hvis selgeren ikke forsto eller burde forstå at barnet ikke hadde rett til å binde seg, kan selgeren selv erklære seg ubundet.

Er avtalen ikke gjort bindende, skal hver av partene levere tilbake det de har mottatt (§ 15). Selgeren får hunden tilbake, og barnet får pengene tilbake. Hvis tilbakelevering ikke er mulig, skal verdien erstattes, men den mindreårige plikter ikke å erstatte mer enn det som har kommet ham eller henne til nytte.

Har barnet gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett, for eksempel hevdet å være 18, kan det bli pålagt å erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig.

I praksis vil mange oppdrettere og private selgere uansett ikke selge til en 15-åring uten kontakt med foreldrene, siden hunden skal bo et sted og en voksen må ta ansvar for den.

Foreldrene har ansvaret for dyret

Selv om kjøpet skulle være gyldig, skal en foresatt ikke la et barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr, jf. dyrevelferdsloven § 6 annet ledd. Hunden må få mat, mosjon, veterinær og tilsyn i hele sitt liv, som ofte er over ti år, og det er foreldrene som har ansvaret for at det skjer.

Etter hundeloven § 2 er hundeholder den som eier eller har tatt omsorg for hunden. Det kan altså være både barnet og foreldrene som har hundeholderansvar, med aktsomhetsplikt og plikt til å holde hunden i bånd i båndtvangstiden. Den som overtrer båndtvangen, kan få bot.

Kort oppsummert

• En 15-åring kan som hovedregel ikke kjøpe hund alene, siden mindreårige ikke selv kan foreta rettslige handlinger (vergemålsloven § 9).
• Unntak: penger hun har tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år eller har fått til egen rådighet, som hun selv råder over (§ 12).
• Er kjøpet ikke bindende, kan foreldrene godkjenne det. Ellers leverer partene tilbake det de har mottatt (§§ 14 og 15).
• Foreldrene skal ikke la et barn under 16 år ha selvstendig ansvar for dyr (dyrevelferdsloven § 6).
• Om en 15-åring kan kjøpe hund selv, avhenger altså av hvilke penger hun betaler med.