§ 40 b. Lovbruddsgebyr for brudd ved tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter
- Departementet kan ilegge oppdragsgivere gebyr for brudd på åpenhets- og likebehandlingsregler ved tildeling av konsesjonskontrakter.
- Bruddet må være slått fast ved dom eller erkjent etter behandling i EFTAs overvåkingsorgan.
- Gebyret er høyst 15 prosent av kontraktsverdien og forfaller åtte uker etter vedtaket.
- Gebyr kan ikke ilegges senere enn tre år etter at kontrakten ble inngått.
§ 40 b. Lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar
- brotet er konstatert ved rettskraftig dom i ein norsk domstol,
- brotet er konstatert ved dom i EFTA-domstolen, eller
- norske styresmakter har innrømt brotet etter at saka er handsama i EFTAs overvakingsorgan. Dersom oppdragsgjevaren ikkje har hatt høve til å uttale seg i saka før innrømminga fann stad, og det er grunn til å rekne med at dette har hatt verknad på innrømminga, kan innrømminga ikkje gje grunnlag for lovbrotsgebyr.
Paragrafen gir departementet adgang til å ilegge en oppdragsgiver et lovbruddsgebyr når det er brutt regler som skal sikre åpenhet og likebehandling ved tildeling av konsesjonskontrakter for transporttjenester. Oppdragsgiver er den som tildeler kontrakten. Gebyret er noe annet enn gebyret i § 40 a, som gjelder brudd på regler gitt i medhold av loven.
Brudd alene er ikke nok. Det må være slått fast på én av tre måter: ved rettskraftig dom i en norsk domstol, ved dom i EFTA-domstolen, eller ved at norske myndigheter har erkjent bruddet etter at saken er behandlet i EFTAs overvåkingsorgan. Har oppdragsgiveren ikke fått uttale seg før erkjennelsen, og det er grunn til å tro at det påvirket erkjennelsen, kan den ikke danne grunnlag for gebyr.
Gebyret kan ikke overstige 15 prosent av kontraktsverdien. Ved utmålingen skal det særlig legges vekt på kontraktens verdi og hvor grovt bruddet er. Det spiller også inn om oppdragsgiveren har gjort gjentatte brudd, hvilken avskrekkende virkning gebyret har, og hvor langt tilbake bruddet ligger. Om bruddet har ført til erstatning, terminering eller avkorting av kontrakten, skal det også telle. Fristen for å betale er åtte uker fra vedtaket.
Vedtaket følger reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven så langt de passer. Bringes saken inn for domstolene, kan retten prøve alle sider av den og avsi ny dom i realiteten. Gebyr kan ikke ilegges senere enn tre år etter at kontrakten ble inngått. Fristen avbrytes hvis det tas ut søksmål ved norsk domstol eller EFTA-domstolen, eller hvis EFTAs overvåkingsorgan tar saken opp skriftlig med norske myndigheter.
Har departementet selv, eller et statlig organ under det, begått bruddet, kan departementet overlate kompetansen til å ilegge gebyret til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nemndas avgjørelse kan ikke påklages. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av gebyret, blant annet utmåling, renter og tilleggsgebyr, og om hvilke kontrakter som omfattes.
Paragrafen står ved siden av de øvrige reaksjonene i kapitlet: lovbruddsgebyr i § 40 a, straff i § 41 og tilbakehold i § 41 a. § 40 b er spesiell fordi den retter seg mot oppdragsgiveren som tildeler kontrakten.