§ 5-4. Virkeområde for utstederreglene og valg av hjemstat
- Paragrafen avgjør hvilke utstedere som må følge §§ 5-5 til 5-10, og bygger på begrepet hjemstat.
- Hjemstaten følger av forretningskontor og hva utstederen har gitt ut, eller av utstederens eget valg.
- Utstedere med Norge som vertsstat følger hjemstatens regler.
- Stater, sentralbanker, utstedere av fondsandeler og utstedere med høy pålydende på gjeldsinstrumenter er unntatt.
§ 5-4. Virkeområde
- har utstedt aksjer, eller
- har utstedt gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1 000 euro, eller tilsvarende verdi i annen valuta.
Paragrafen bestemmer hvilke utstedere reglene i §§ 5-5 til 5-10 gjelder for, altså plikter til rapportering og informasjon. Utgangspunktet er at utstederen har verdipapirer på et regulert marked og at Norge er «hjemstat». Hjemstaten er landet hvis regler utstederen følger for disse forholdene.
Hvordan hjemstaten avgjøres, avhenger av hvem utstederen er. En EØS-utsteder med forretningskontor i Norge har Norge som hjemstat når den har gitt ut aksjer, eller gjeldsinstrumenter med lav pålydende verdi per enhet, under 1 000 euro. Utstedere utenfor EØS kan velge Norge når verdipapirene deres handles på norsk regulert marked. Andre utstedere kan også velge Norge, hvis de har forretningskontor her eller verdipapirer på norsk regulert marked. Et slikt valg gjelder i minst tre år, med mindre verdipapirene forlater det regulerte markedet eller en ny hjemstat blir valgt og offentliggjort.
Utstederen må offentliggjøre hjemstaten på den måten som § 5-12 beskriver. I tillegg må den si fra til tilsynsmyndighetene i hjemstaten, i vertsstaten eller vertsstatene og i EØS-staten der den har forretningskontor. For utstedere som selv skal velge, gjelder en sikkerhetsregel: offentliggjør de ikke hjemstaten innen tre måneder etter første opptak til notering på et regulert marked, blir Norge hjemstat inntil en annen EØS-stat er valgt og offentliggjort.
Er Norge vertsstat, altså at utstederen har en annen EØS-stat som hjemstat men verdipapirer på et norsk regulert marked, følger utstederen hjemstatens regler for forholdene i §§ 5-5 til 5-10. Reglene gjelder ikke for stater, lokale og regionale myndigheter, sentralbanker og enkelte internasjonale organer. De gjelder heller ikke for utstedere som bare gir ut gjeldsinstrumenter med pålydende på minst 100 000 euro, eller for utstedere av verdipapirfondsandeler. Departementet kan gi flere unntak i forskrift. Egenkapitalbevis omfattes av §§ 5-5 til 5-14 så langt det passer.
Paragrafen er kapitlets inngang til de løpende pliktene for utstedere. Den regulerer bare om reglene gjelder. Innholdet står i nabobestemmelsene: årsrapport i § 5-5, betalingsrapportering i § 5-5a, halvårsrapport i § 5-6, og en forskriftshjemmel om utstedere utenfor EØS i § 5-7. Hvordan offentliggjøring skal skje, står i § 5-12, som § 5-4 selv viser til, og § 5-10 handler om informasjon til långivere. Bestemmelsen i § 4-1 om virkeområde viser til denne paragrafen.