§ 20-3. Pålegg om retting overfor utenlandske verdipapirforetak

Paragrafen gir Finanstilsynet et verktøy overfor verdipapirforetak fra andre EØS-stater som yter investeringstjenester i Norge etter § 9-34. Drives virksomheten i strid med lov eller forskrift, skal Finanstilsynet gi pålegg om retting. Pålegget kan gå så langt som å kreve at virksomheten i Norge opphører. Ordet «skal» viser at tilsynet har en plikt, ikke bare en adgang.

Loven bygger inn flere trinn. Følges ikke pålegget, kan Finanstilsynet ta andre tiltak for å hindre nye overtredelser. Før pålegget gis, skal tilsynsmyndigheten i foretakets hjemstat varsles og få anledning til å gripe inn selv. Unntaket er når det er nødvendig for å verne investorer og andre som får tjenester fra foretaket. Da kan Finanstilsynet handle uten varsel. Har foretaket mistet tillatelsen i sin egen EØS-stat, skal Finanstilsynet sørge for at det ikke fortsetter å yte investeringstjenester her i landet.

Paragrafen må leses sammen med § 9-34. Den bestemmelsen åpner for at foretak med hovedsete i en annen EØS-stat kan yte tjenester i Norge direkte fra hjemstaten, eller gjennom filial eller tilknyttet agent i Norge. Foretaket må ha tillatelse og være under tilsyn i hjemstaten. Nabobestemmelsene i kapittelet utfyller bildet. Etter § 20-1 kan tilsynet kreve rapporter, § 20-2 gjelder stedlig kontroll og § 20-4 tilsynets tilgang til dokumentasjon. § 20-5 gjelder tilsyn med filialer av foretak fra land utenfor EØS.

Eksempel: Et verdipapirforetak med hovedsete i en annen EØS-stat driver en filial i Norge i strid med reglene. Finanstilsynet varsler først tilsynsmyndigheten i hjemstaten. Er investorene i fare, kan tilsynet gripe inn uten varsel.