§ 13-3. Eierkontroll i børs: tillatelse til å eie mye
- Erverv av en betydelig eierandel, fra 10 prosent, i børs eller markedsoperatør krever tillatelse fra departementet.
- Nye tillatelser trengs ved grensene 20, 30 og 50 prosent i børsen.
- Erververen må anses egnet til å sikre god forvaltning, og hvitvasking og tilsyn vurderes.
- Søknaden går til Finanstilsynet, som kan be om politiattest.
§ 13-3. Eierkontroll i børs
- erververens tidligere handlemåte,
- erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet,
- om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, eller børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet,
- muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i erververens hjemland,
- om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene på vedkommende børs,
- om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
- om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
Paragrafen gjør det til et krav om forhåndstillatelse å bli storeier i en børs eller i selskapet som driver den. Erverv som gir en betydelig eierandel krever tillatelse fra departementet. Med betydelig menes minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, direkte eller indirekte, eller en andel som på annen måte gir vesentlig innflytelse over styringen. Aksjer som eies av nærstående, regnes med i erververens andel. Nærstående er blant andre ektefelle, samboer, mindreårige barn og selskaper i samme konsern. Rett til å bli eier av aksjer regnes likt med eie når det i praksis er reelt eie.
Nye tillatelser trengs når eierandelen går over 20, 30 eller 50 prosent i børsen. Søknad sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet kommer opp i eller over 10, 20, 30 eller 50 prosent. Eksempel: En investor eier 8 prosent og kjøper flere aksjer slik at andelen blir 12 prosent. Da må investoren ha tillatelse før ervervet, siden 10-prosentgrensen krysses. Kommer eieren under grensene ved salg, skal det meldes til Finanstilsynet.
Tillatelse gis bare når erververen anses egnet til å sikre god og fornuftig forvaltning. Departementet skal særlig se på erververens tidligere handlemåte og økonomiske ressurser. Det skal se på om eierskapet kan få uheldige virkninger for finansmarkedene eller børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet, og på om et effektivt tilsyn er mulig, herunder samarbeid med tilsynsmyndighetene i erververens hjemland. Risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering veier også med.
Søknaden sendes til Finanstilsynet med kopi til departementet. Ber Finanstilsynet om det, må erververen legge fram ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40. Den viser blant annet dommer på fengsel og forvaring. Reaksjoner som er mer enn tre år gamle, tas som hovedregel ikke med, men varig rettighetstap oppgis alltid.
Paragrafen henger sammen med § 13-4, som gjelder erverv uten nødvendig tillatelse, og med § 19-7 om pålegg. Kapittelets øvrige regler er tillatelsen til å drive børs i § 13-1, opptak av instrumenter i § 13-2, kontrollkomité i § 13-5 og stans i handel i § 13-6. Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknaden, behandlingen av den og meldeplikt om eiere av betydelige andeler.