§ 7-7. Salg og markedsføring av spesialfond

Paragrafen stiller krav til hvordan spesialfond skal markedsføres og selges til ikke-profesjonelle investorer, altså vanlige forbrukere som ikke er profesjonelle aktører i finansmarkedet. Når spesialfond eller en tilsvarende utenlandsk innretning tilbys til slike investorer, skal det komme tydelig frem at det dreier seg om et spesialfond. Bakgrunnen er at spesialfond kan ha vesentlig videre plasseringsadgang og høyere risiko enn ordinære fond, siden mange av de vanlige plasseringsreglene er satt til side, jf. § 7-2. Investoren skal derfor ikke kunne tro at pengene settes i et helt ordinært fond når det egentlig er et spesialfond med færre begrensninger.

I noen tilfeller kan Finanstilsynet forby en forvalter å drive markedsføring eller salg av spesialfond overfor ikke-profesjonelle investorer. Denne adgangen til å gripe inn er skjønnsmessig og brukes bare i særlige tilfeller; loven gir ingen liste over når det er aktuelt, men bestemmelsen må ses i sammenheng med at spesialfond har færre begrensninger på risiko enn ordinære fond. Departementet har også hjemmel til å gi forskrift som utdyper reglene for hvordan spesialfond kan selges og markedsføres, herunder avgrense hvilke investorer et slikt fond kan rettes mot.

Kravene i denne paragrafen kommer i tillegg til de øvrige særreglene for spesialfond i kapittel 7. Blant annet må vedtektene opplyse om investeringsområde og risiko, og depotmottakeren har en egen kontrolloppgave knyttet til forvaltningsgodtgjørelsen. Loven bruker enkelte sentrale begreper, som «ikke-profesjonell investor», som er nærmere forklart i lovens definisjonsbestemmelse. Brudd på plikten til å opplyse tydelig om at det gjelder et spesialfond, kan også være relevant for reglene om overtredelsesgebyr andre steder i loven.