§ 10-6. Depotmottakerens erstatningsansvar

Paragrafen regulerer hva som skjer når depotmottakeren svikter oppbevaringsplikten. Mister depotmottakeren, eller noen depotmottakeren har satt til å ta vare på instrumentene, et finansielt instrument som skulle vært passet på etter § 10-3 syvende ledd, blir depotmottakeren erstatningspliktig overfor fondet og andelseierne. Ansvaret faller bare bort når depotmottakeren kan vise at årsaken lå helt utenfor egen rådighet, og at verken depotmottakeren selv eller en fornuftig aktør i samme stilling kunne ha forhindret eller reddet situasjonen. Ved slikt tap skal depotmottakeren uten ugrunnet opphold stille et tilsvarende instrument, eller verdien av det, til rådighet for fondet. Depotmottakeren svarer også for andre tap som følger av uaktsom eller forsettlig svikt i pliktene etter lov eller forskrift, og kan ikke avtale seg bort fra dette ansvaret – slike avtaler er ugyldige.

I praksis snur denne bestemmelsen bevisbyrden til depotmottakerens ulempe ved tap av oppbevarte instrumenter: andelseierne trenger ikke bevise skyld, det er depotmottakeren som må vise at tapet skyldtes noe utenfor egen kontroll. Forbudet mot å avtale seg bort fra ansvaret gjør at fondet ikke kan presses til å godta svakere vilkår enn loven gir, uansett hva som står i depotavtalen.

Ansvaret bygger direkte på oppbevaringsplikten i § 10-3, og henger sammen med begrensningen i adgangen til å sette bort oppgaver i § 10-4 – depotmottakeren slipper ikke unna ansvar bare fordi oppbevaringen faktisk skjer hos en oppdragstaker. For nasjonale fond, herunder spesialfond, vises det til de tilsvarende erstatningsreglene i lov om forvaltning av alternative investeringsfond.