§ 10-2. Krav til depotmottakeren

Paragrafen stiller krav til hvem som kan påta seg rollen som depotmottaker. Hovedregelen er streng: depotmottakeren skal være en bank eller lignende kredittinstitusjon som har sitt vedtektsfestede hjemsted i et EØS-land, og som samtidig driver virksomhet gjennom etablering her i Norge. Finanstilsynet kan likevel gjøre unntak og godkjenne en institusjon etablert i Norge med hjemsted utenfor EØS, forutsatt at den er underlagt betryggende tilsyn og regulering i hjemlandet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kravene til depotmottaker og om godkjenning av ledelsen for depotmottakerfunksjonen, herunder kreve at ledende ansatte legger frem ordinær politiattest.

Kravet om at depotmottakeren må være en kredittinstitusjon, betyr i praksis at rollen forbeholdes banker og lignende institusjoner som allerede er underlagt eget kapitalkrav og tilsyn. Dette gir en ekstra trygghet for at den som skal passe på fondets midler, selv er solid og regulert.

Bestemmelsen utfyller plikten til å utpeke en depotmottaker i § 10-1, og henger sammen med kravet om politiattest, som er hentet fra politiregisterloven § 40 om ordinær politiattest for ledende ansatte. Reglene om depotmottakerens oppgaver i § 10-3, adgangen til å sette bort oppgaver i § 10-4, kravet til god forretningsskikk i § 10-5 og erstatningsansvaret i § 10-6 bygger videre på at depotmottakeren først må oppfylle kravene i paragrafen her.