§ 48. Taushetsplikt for undersøkelsesmyndigheten ved trafikkulykker

Paragrafen pålegger taushetsplikt for alle som arbeider for undersøkelsesmyndigheten, altså den myndigheten departementet har utpekt til å granske visse trafikkulykker. Plikten følger forvaltningsloven og gjelder alt de får vite mens de gjør jobben. Én unntaksregel i forvaltningsloven gjelder ikke her. Det er regelen som lar et forvaltningsorgan anmelde lovbrudd eller gi opplysninger om dem til påtalemyndigheten. Unntaket gjelder dermed ikke for undersøkelsesarbeidet.

Undersøkelsesmyndigheten er en egen myndighet som departementet peker ut. Politiet og Statens vegvesen varsler den om nærmere angitte ulykker. Den har vid tilgang: den kan bruke privat grunn, undersøke kjøretøy og vrakrester, og få dokumenter og resultater fra andre undersøkelser, blant annet obduksjon av dødsofre. Den kan også kreve bistand fra politiet om nødvendig. Statens vegvesen driver dessuten eget ulykkesanalysearbeid for å klarlegge hendelsesforløp og årsaker, og departementet kan gi forskrift om når det skal lages rapport.

Undersøkelsesmyndigheten kan motta opplysninger som allerede er underlagt strengere taushetsplikt enn den vanlige. Da følger den strengere plikten med. Det samme gjelder alt som kommer frem i forklaringer til myndigheten etter § 47. Unntakene er de samme i begge tilfeller: tungtveiende offentlige hensyn, eller at opplysningene trengs for å forklare hvorfor ulykken skjedde.

Taushetsplikten stopper ikke all deling. Opplysninger kan gis videre hvis personen opplysningene gjelder samtykker, hvis de er samlet i statistikk, eller hvis de allerede er alminnelig tilgjengelige et annet sted. Denne åpningen gjelder den strengere plikten og forklaringene, ikke den grunnleggende plikten i første ledd.

Taushetsplikten må ses sammen med forklaringsplikten. § 47 sier at alle må gi undersøkelsesmyndigheten opplysninger som kan ha betydning, uten hensyn til egen taushetsplikt. Myndigheten kan også kreve bevissikring gjennom tingretten. § 49 hindrer at slike forklaringer brukes som bevis mot den som ga dem, hvis han senere blir tiltalt, og § 50 forbyr arbeidsgiver å straffe en ansatt som har forklart seg. Eksempel: Et vitne til en ulykke forklarer seg for undersøkelsesmyndigheten. Forklaringen er taushetsbelagt, og den kan ikke brukes som bevis mot vitnet i en senere straffesak.