§ 19 b. Krav til godkjente verksteder

Vegtrafikkloven·LOV-1965-06-18-4

Kort oppsummert

Reparasjon, vedlikehold og ombygging av motorvogner og tilhengere krever godkjent virksomhet.
Fartsskriver har eget godkjenningskrav, med politiattest fra virksomhetens leder.
Departementet gir forskrifter om vilkår, tilsyn, gebyr og reaksjoner.
Departementet kan gjøre unntak fra godkjenningskravet i forskrift.

Lovteksten ordrett

§ 19 b. Krav til verksteder m.m

Reparasjon, vedlikehold, ombygging, oppbygging og påbyggingsarbeid på motorvogn og tilhenger til motorvogn kan bare foretas av godkjent virksomhet. Det samme gjelder for montering, kontroll og reparasjon av fartsskriver. For å få godkjenning til å montere, kontrollere og reparere fartsskriver må virksomhetens ansvarlige leder fremlegge ordinær politiattest for å vise at vedkommende er skikket til oppgaven.

Departementet kan i forskrift gi regler om godkjenning av verksteder som skal montere, kontrollere og reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøyer.

Departementet kan i forskrift gi regler om vilkårene og overgangsordninger for godkjenning av virksomheter som nevnt i første og andre ledd, godkjenning av virksomhetens leder, og om tilsyn med slik virksomhet. Departementet kan også gi regler om godkjennings- og tilsynsmyndighet, om plikt til å bistå tilsynsmyndigheten og om gebyrer for godkjenning og tilsyn. Departementet kan i forskriften gi regler om pålegg om retting, advarsel og tilbakekall av godkjenningen, om stansing av virksomheten og om tvangsmulkt.

I forskrift kan departementet gjøre unntak fra kravet om godkjenning for enkelte typer kjøretøy, for enkelte typer arbeid og for enkelte virksomheter og personer etter nærmere angitte vilkår.

Kilde: Lovdata — Vegtrafikkloven § 19 b

Hva betyr dette?

Første ledd sier at arbeid på motorvogner og tilhengere bare kan gjøres av en godkjent virksomhet. Kravet gjelder ikke bare reparasjon etter en skade, men også vedlikehold og større arbeid som ombygging. Fartsskrivere har et eget krav. Montering, kontroll og reparasjon av dem krever godkjenning, og virksomhetens ansvarlige leder må legge fram ordinær politiattest for å få den.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrifter om godkjenning av verksteder som arbeider med innretninger i kjøretøy som har betydning for sikkerhet eller miljø.

Tredje ledd er en bred fullmakt for selve godkjenningsordningen. Departementet kan regulere hva som kreves for å bli godkjent, hvilke overgangsordninger som gjelder og hvordan virksomhetens leder godkjennes. Det kan også regulere tilsynet, herunder hvem som fører det og plikten til å hjelpe tilsynsmyndigheten, og fastsette gebyrer for godkjenning og tilsyn. Forskriftene kan dessuten innføre reaksjoner overfor virksomhetene, for eksempel advarsel, tilbakekall av godkjenningen og tvangsmulkt (løpende bot til et pålegg følges).

Fjerde ledd gir en utvei. Departementet kan i forskrift frita bestemte kjøretøytyper, arbeidstyper, virksomheter og personer fra kravet om godkjenning, på nærmere vilkår. Kravet i første ledd er altså en hovedregel som kan justeres.

§ 19b bruker samme modell som naboparagrafene. § 19a gjør periodisk kjøretøykontroll til noe bare godkjente virksomheter kan utføre, og også der må kontrollør og teknisk leder legge fram ordinær politiattest. § 19c lar Statens vegvesen kontrollere kjøretøy og utstyr hos virksomheter som selger dem, og § 19 pålegger eieren å stille kjøretøyet til kontroll. § 18 åpner for alkolås ved transport mot vederlag, og montering og kontroll av alkolåsen skal skje etter regler fra departementet. § 15 og § 17 gjelder registrering og bruk av motorvogn.

Eksempel: Et verksted vil montere en fartsskriver. Det trenger godkjenning for dette arbeidet, og verkstedets ansvarlige leder må legge fram ordinær politiattest for å få den. Unntak kan bare komme etter forskrift fra departementet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vegtrafikkloven →