§ 19 a. Periodisk kjøretøykontroll: hvem kan utføre EU-kontrollen?

Paragrafen bestemmer hvem som får utføre periodisk kjøretøykontroll, det vil si kontroll av kjøretøy som gjentas med jevne mellomrom. Bare godkjente virksomheter kan gjøre det, og de må ha både kontrollører og en teknisk leder som er godkjent. Før godkjenning må kontrolløren og den tekniske lederen legge fram en ordinær politiattest, som skal vise at de er skikket til oppgaven. Selve innholdet i kontrollen og hvor ofte den skal skje, står ikke i paragrafen; den handler om hvem som får utføre den, og om godkjenningen av dem.

Resten av paragrafen er en fullmakt til å gi forskrifter. Departementet kan regulere vilkårene for godkjenning og overgangsordninger, opplæringsvirksomhet og hvem som skal godkjenne og føre tilsyn. Det kan også fastsette gebyrer for godkjenning og for tilsyn. Forskriftene kan dessuten gi reaksjonsmidler mot virksomheter som ikke følger reglene, for eksempel advarsel, tilbakekall av godkjenningen og tvangsmulkt (løpende bot til et pålegg følges). Også stansing av virksomheten kan reguleres.

Paragrafen hører sammen med flere kontrollregler. Etter § 19 må eieren stille kjøretøyet til kontroll når politiet eller Statens vegvesen krever det, mens § 19a avgjør hvem som får utføre den periodiske kontrollen. § 19b bruker samme modell for verksteder: reparasjon og vedlikehold kan bare gjøres av godkjent virksomhet. § 19c lar Statens vegvesen kontrollere kjøretøy og utstyr hos virksomheter som selger dem. § 18 gir hjemmel for å kreve alkolås ved transport mot vederlag, og § 20 gjelder utenlandsk motorvogn. § 15 og § 17 gir grunnreglene om registrering og bruk av motorvogn.

Eksempel: En virksomhet vil utføre periodisk kjøretøykontroll. Uten godkjenning kan den ikke gjøre det. Kontrolløren og den tekniske lederen må først legge fram ordinær politiattest. Departementet kan i forskrift gi regler om at godkjenningen kan kalles tilbake.