§ 21. Avtaler med selskap som finansierer, bygger og drifter veg

Paragrafen gjelder en bestemt type avtale om veg. Vegstyremakten (organet som har myndighet over vegen) inngår avtale med et selskap som skal finansiere og bygge en offentlig veg. Selskapet skal også drifte og vedlikeholde vegen i minst ti år etter at den er åpnet for trafikk. Paragrafen gjelder bare hvis avtalen oppfyller to vilkår. Minst halvparten av selskapets vederlag (betaling) skal komme etter at vegen er åpnet. Betalingen skal dessuten løpe etter avtalen helt til selskapets plikt til å drifte og vedlikeholde vegen er over. Oppfyller ikke avtalen begge vilkårene, faller den utenfor paragrafen. Går selskapet konkurs, kan ikke konkursboet tre inn i en slik avtale. Boet kan altså ikke overta selskapets plass. Departementet kan gi forskrifter som utfyller og gjennomfører paragrafen.

Eksempel: Vegstyremakten og et selskap avtaler at selskapet skal finansiere og bygge en veg og drifte den i minst ti år etter åpningen. Avtalen sier at minst halvparten av betalingen kommer etter åpningen og løper så lenge driftsplikten varer. Da er begge vilkårene oppfylt, og paragrafen gjelder, også konkursregelen. Hvis hele betalingen i stedet skulle skje før vegen åpnes, ville avtalen falle utenfor paragrafen. Er selskapet et statlig utbyggingsselskap for veg og avtalen gjelder riksveg, kan konkursregelen i § 22 likevel komme til anvendelse, siden den ikke stiller vilkår om når betalingen skjer.

Paragrafen står i kapitlet om vegutgifter. Hovedregelen i § 20 er at staten betaler for riksveger, fylkeskommunen for fylkesveger og kommunen for kommunale veger, og at et statlig utbyggingsselskap betaler for riksveger det har ansvaret for. Denne paragrafen handler i stedet om en avtaleløsning der et selskap tar seg av både finansiering, bygging og drift. § 22 har en konkursregel som ligner på tredje ledd her, men den gjelder bare statlige utbyggingsselskaper og avtaler med staten om riksveger. Denne paragrafen er bredere, med offentlig veg og vedkommende vegstyremakt som ramme. Andre finansieringskilder står i § 26 om tilskudd fra interesserte eiere og brukere, § 27 om bompenger og § 27a om tilskudd på drivstoff. § 28 slår fast at loven ikke endrer særskilte tilskuddsplikter for andre enn stat, fylkeskommune og kommune.