§ 3-1. Tollbehandling av varer som føres inn i Norge

Paragrafen er startpunktet for kapitlet om tollbehandling ved innførsel. Hovedregelen er at alle varer som føres inn i tollområdet, må havne i en av tre løsninger. Den første er at varen legges under en av tollprosedyrene som er beskrevet i kapittel 4, for eksempel at den skal brukes eller selges i Norge. Den andre er at varen sendes ut igjen, og den tredje er at den overlates til tollmyndighetene. De to siste er regulert i § 3-7. Ingen vare skal med andre ord bare bli stående uten avklart status.

Loven har likevel en fleksibel side. Med tillatelse fra tollmyndighetene kan varer ligge en tid på losseplassen eller lagres andre steder, og tollen kan kreve sikkerhetsstillelse (en garanti for at kravene blir oppfylt) for dette. Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om tollbehandling, og om kostnader og sikkerhet ved slik midlertidig lagring. Eksempel: Kan ikke deklaranten få varen tollbehandlet med det samme, kan varen etter godkjenning ligge på losseplassen mens saken avklares. Eksemplet er ment som illustrasjon og bruker bare roller fra loven.

Paragrafen setter i gang en kjede av regler. Varen må deklareres etter § 3-2, og deklarasjonen leveres etter § 3-3. Tollen aksepterer deklarasjonen etter § 3-4, og varen frigjøres etter § 3-5. Vil noen bruke varen på en annen måte enn det som er deklarert, må det deklareres på nytt etter § 3-6. Adgangen til å gjenutføre eller avstå en vare står i § 3-7, og en slik løsning er ikke åpen hvis varen er ført inn i strid med loven, noe som gjør at tilbakehold av varer etter § 11-2 kan bli aktuelt. Den paragrafen har tittelen «Tilbakehold av varer ved brudd på regler om tollbehandling mv.» og viser hit. Det samme gjør § 12-5 om straff for ulovlig vareførsel.