§ 3-3. Hvem kan levere tolldeklarasjonen og når
- Den som kan gi de nødvendige opplysningene, kan levere deklarasjonen, men må kunne vise frem varen.
- Særlige forpliktelser kan kreve at bestemt person eller fullmektig leverer.
- Deklarasjonen kan komme før varen legges frem, men regnes som ikke levert hvis varen ikke vises innen 30 dager.
§ 3-3. Levering av deklarasjon
Paragrafen svarer på hvem som kan levere en deklarasjon og når. Utgangspunktet er åpent. Den som er i stand til å gi de opplysningene den valgte prosedyren krever, kan levere deklarasjonen. Det er ikke krav om at det er eieren av varen. Til gjengjeld må den som leverer, være i stand til å vise frem varen for tollmyndighetene eller sørge for at den blir lagt frem. En deklarasjon uten tilgang til varen holder altså ikke.
Unntaket gjelder prosedyrer som legger særlige plikter på en bestemt person. Da må deklarasjonen leveres av denne personen selv eller av en fullmektig, altså noen som handler på vegne av personen. Det sikrer at den som faktisk har ansvaret, står bak opplysningene. Eksempel: Er en prosedyre knyttet til en bestemt deklarasjonspliktig, kan ikke en tilfeldig annen aktør levere deklarasjonen. Eksemplet bruker bare rollene i loven.
Tidspunktet er fleksibelt. Deklarasjonen kan sendes inn før varen er lagt frem for tollen. Det gir de involverte mulighet til å forberede seg. Men det er en frist på 30 dager: Blir ikke varen lagt frem innen den tiden, regnes deklarasjonen som om den aldri var levert. Da må den leveres på nytt.
Paragrafen bygger på § 3-2, som krever deklarasjon og sier hva den skal inneholde. Tollen kan ikke akseptere deklarasjonen etter § 3-4 før vilkårene i både § 3-2 og denne paragrafen er oppfylt og varen er lagt frem, og § 3-4 viser hit. Frigjøring av varen etter § 3-5 kommer etter akseptering. Deklarasjonspliktige som ikke vil motta varen, kan bruke § 3-7. Innledningen i § 3-1 om at varer skal underlegges en prosedyre, er bakteppet for alt dette.