Partshjelp: når andre kan støtte en part i saken
Partshjelp betyr at en person eller organisasjon går inn i en pågående sak for å støtte den ene parten. Du må ha et reelt behov for at denne parten vinner, og behovet må bygge på din egen rettsstilling. Foreninger, stiftelser og offentlige organer som skal fremme særskilte interesser, kan også gi partshjelp i saker som ligger innenfor formålet deres. Du erklærer partshjelp i et prosesskriv eller i rettsmøte før saken er rettskraftig avgjort. Bestrider en av partene det, avgjør retten spørsmålet ved kjennelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva partshjelp er
Partshjelp er regulert i tvisteloven § 15-7. En partshjelper er ikke selv saksøker eller saksøkt. Vedkommende har ikke noe eget krav i saken, men har en interesse i hvordan den går, og kan hjelpe den siden som passer best.
Det skiller partshjelp fra at en tredjeperson trer inn som part. Den som trer inn som part, krever selv det saken gjelder eller fremmer et krav som henger tett sammen med det opprinnelige. Partshjelperen krever ingenting, men støtter en av partene.
Hvem kan gi partshjelp
Loven har to grupper.
Den første er personer og virksomheter som har et reelt behov for at den ene parten vinner, og der behovet er begrunnet i partshjelperens egen rettsstilling. Det holder ikke å mene noe om saken eller sympatisere med den ene siden. Utfallet må få konsekvenser for deg rettslig, for eksempel fordi en dom for den andre siden i praksis vil gjøre det vanskeligere å hevde en rett du selv har.
Den andre gruppen er foreninger og stiftelser, og offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser. De kan gi partshjelp i saker som ligger innenfor formålet deres og deres naturlige virkeområde. En lokal naturvernforening kan for eksempel støtte kommunen i en sak om vern av et vassdrag, mens den neppe kan blande seg i en nabotvist om gjerdehøyde.
veiretten som flere deler
Rita Moe har saksøkt Gunnar Strand og krever at han slutter å kjøre over tomten hennes til hytta. Gunnar mener han har en veirett som er tinglyst. Elias Dahl har hytte lenger nede og bruker nøyaktig den samme veien, med bakgrunn i samme avtale. Taper Gunnar, vil Rita ha et sterkt argument mot Elias også.
Elias er ikke part i saken, men han har et reelt behov for at Gunnar vinner, og behovet bygger på hans egen veirett. Han kan derfor erklære partshjelp til støtte for Gunnar. Hadde Elias i stedet hatt en egen tvist med Rita om veien, kunne han kanskje tre inn som part eller reise sin egen sak.
Slik erklærer du partshjelp
- Skriv et prosesskriv til retten, eller si fra i et rettsmøte, før saken er rettskraftig avgjort.
- Oppgi hva som er grunnlaget for partshjelpen. Skriv hvilken rettsstilling du har, og hvorfor utfallet er viktig for deg. Er du en forening, forklar formålet og hvorfor saken ligger innenfor det.
- Erklæringen sendes til partene, og de får en frist til å bestride partshjelpen.
- Bestrider en part, avgjør retten spørsmålet ved kjennelse. Retten sier enten ja eller nei til partshjelpen.
- Tillater retten partshjelpen, kan den kjennelsen ikke ankes. Avgjørelsen er bare bindende for behandlingen i den instansen saken står i, så spørsmålet kan komme opp på nytt hvis saken senere ankes.
Inntil retten eventuelt har nektet partshjelpen, kan du utøve de rettighetene en partshjelper har, selv om noen har bestridt erklæringen.
Hva en partshjelper kan gjøre
Du trer inn i saken slik den står da du kommer inn. Det som allerede er skjedd, kan du ikke gjøre om.
Du kan foreta prosesshandlinger til fordel for den parten du støtter, for eksempel å levere innlegg, føre bevis og stille spørsmål. Handlingene dine må ikke stride mot partens egne. Sier Gunnar at han ikke bestrider at Rita eier tomten, kan ikke Elias hevde noe annet i sin partshjelp.
For foreninger og offentlige organer er rettighetene snevrere. De kan bare ivareta de interessene organisasjonen eller organet har i spørsmålene saken reiser. De kan heller ikke anke avgjørelsen av selve kravet i saken.
Andre måter å bidra på
Vil du bare opplyse retten om allmenne hensyn, uten å støtte en av partene, finnes et skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser. Foreninger, stiftelser og offentlige organer kan gi et slikt innlegg i tvisteloven § 15-8 innenfor sitt formål og ansvarsområde. Retten kan ved kjennelse tilbakevise innlegget hvis det i form, omfang eller innhold er dårlig egnet til å belyse slike interesser.
Vil en part sikre at en annen blir bundet av dommen, kan parten varsle vedkommende om saken ved et forkynt prosesskriv etter tvisteloven § 15-9. Den som får varselet, kan så vurdere om han vil tre inn.
Har du et eget krav som du vil få prøvd, er partshjelp ikke riktig vei. Da må du vurdere å tre inn som part eller reise din egen sak.
Kort oppsummert
- Partshjelp gir deg rett til å støtte en part i en pågående sak, uten selv å være part.
- Du må ha et reelt behov, begrunnet i egen rettsstilling, for at den ene parten vinner. Foreninger og offentlige organer kan gi partshjelp i saker innenfor formålet sitt.
- Partshjelp erklæres i prosesskriv eller i rettsmøte før saken er rettskraftig avgjort, og retten avgjør ved kjennelse hvis noen bestrider.
- Du kan gjøre prosesshandlinger som hjelper parten, så lenge de ikke strider mot partens egne.
- For skriftlig innlegg om allmenne interesser eller varsel til tredjeperson gjelder andre regler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.