§ 8-17. Hva skjer når tvangssalget er gjennomført: eiendomsrett og risiko
- Kjøperen blir eier ved salgsavtalen, mens risikoen går over ved levering.
- Betaling gir rett til utlevering, og begrensede rettigheter faller bort med visse unntak.
- Namsfogden gir skriftlig erklæring om salget på anmodning.
- Kjøperen kan kreve tvangsfullbyrdelse uten gebyr hvis noen nekter å levere.
§ 8-17. Virkningen av salget
Paragrafen sier hva som skjer rettslig når en kjøper har kommet til enighet med den som står for tvangssalget. Kjøperen blir eier når salgsavtalen inngås, med mindre avtalen sier noe annet. Risikoen (faren for at gjenstanden skades eller går tapt) flytter seg likevel først ved levering. Uteblir henting eller mottak på grunn av kjøperen, går risikoen over når gjenstanden er stilt til kjøperens rådighet.
Betaler kjøperen kjøpesummen, kan han kreve gjenstanden utlevert. Samtidig faller alle begrensede rettigheter i gjenstanden bort, for eksempel pant. Det er to unntak, og begge gjelder heftelser foran saksøkerens krav som ikke er pengekrav. Kjøperen overtar dem utenom kjøpesummen, eller de er beskyttet etter § 8-21 tredje ledd. Paragrafen der handler om at en person som eide løsøret uten å være saksøkt eller varslet, kan beholde eiendomsretten hvis den ikke er falt bort ved overtakelse i god tro.
Kjøperen eller saksøkte kan be namsfogden om en skriftlig erklæring om salget når summen er betalt.
Vil noen ikke oppgi tingen etter salget, kan kjøperen kreve tvangsfullbyrdelse på grunnlag av salget etter kapittel 13, uten å betale gebyr. Det gjelder en av partene, eller en person som er varslet etter § 8-8. Den paragrafen lar namsfogden varsle personer som kan antas helt eller delvis å eie løsøret uten selv å være saksøkt. Eksempel: kjøperen har betalt, men saksøkte nekter å slippe tingen. Kjøperen kan da gå til namsfogden uten gebyr.
Paragrafen følger etter § 8-16 om forholdet til foranstående heftelser og før § 8-18 om hva som skjer hvis kjøperen ikke betaler.