§ 1-3. Ufravikelighet: avtaler som setter tvangsfullbyrdelsen til side

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-3. Ufravikelighet

Avtale om at tvangsfullbyrdelse skal skje gjennom namsmyndigheten på annen måte enn etter denne lov, er ugyldig.
Før et krav er misligholdt, kan det ikke gyldig avtales at tvangsdekning skal skje på annen måte enn gjennom namsmyndighetene. For enkle pantsatte krav gjelder panteloven § 4-6. For verdipapirer som er notert på regulert marked og fondsaktiver kan det inngås forhåndsavtale om salg gjennom uavhengig megler. For finansiell sikkerhetsstillelse kan det inngås skriftlig avtale om realisasjon, jf. lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 7. Det samme gjelder for pant som nevnt i panteloven §§ 4-11 og 4-13, jf. panteloven § 4-17.
Når et foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1, låner ut penger mot håndpant i løsøre ved at pantet overleveres til foretaket, kan det inngås forhåndsavtale om at panthaveren selv kan selge løsøret til dekning av pantekravet dersom pantsetteren ikke har innfridd pantekravet innen en frist på minst en måned som panthaveren har fastsatt i et skriftlig varsel som er sendt skyldneren etter forfall. Salget skal skje på forsvarlig måte. Leddet her gjelder ikke løsøre som kan registreres i et realregister eller motorvogner som skal registreres etter vegtrafikkloven § 15 jf. § 16.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3
Hva betyr dette?

Paragrafen sier at partene ikke kan avtale seg bort fra reglene om tvangsfullbyrdelse. Har to parter avtalt en annen ordning for dette enn den loven legger opp til, er avtalen ugyldig. Den binder ikke partene.

Hovedregelen har et tidsskille. Så lenge kravet ikke er misligholdt (det vil si at skyldneren ikke har sviktet), kan man ikke gyldig avtale at kreditor skal ta seg betalt utenom namsmyndighetene. Loven sperrer altså for forhåndsavtaler om slik selvhjelp.

Loven åpner likevel for noen unntak. For enkle pantsatte krav gir panteloven panthaveren samme rett som pantsetteren til å rå over kravet. Verdipapirer som handles på et regulert marked, og fondsaktiver, kan selges gjennom en uavhengig megler etter en avtale inngått på forhånd. Ved finansiell sikkerhetsstillelse kan partene lage en skriftlig avtale om hvordan sikkerheten skal gjøres om til penger. Det samme gjelder pant i patent, varemerker og planteforedlerrett. Her må avtalen være skriftlig, og panthaveren kan tidligst kreve salg to uker etter at varsel er sendt. Den som gjennomfører salget, må gi revidert regnskap.

Et eget unntak gjelder håndpant i løsøre (pant der panthaveren har gjenstanden hos seg). Et foretak som har lov til å drive utlån, for eksempel en bank, kan avtale på forhånd at det selv skal få selge pantet hvis lånet ikke er betalt. Først må foretaket ha sendt skyldneren et skriftlig varsel etter forfall, med en frist på minst en måned. Salget må skje forsvarlig. Unntaket rammer ikke løsøre som kan føres inn i et realregister (som grunnbok eller skipsregister), og heller ikke motorvogner som må registreres.

Eksempel: Et finansforetak har fått en gjenstand overlevert som pant for et lån. Lånet forfaller og blir ikke betalt. Er selvsalg avtalt på forhånd, kan foretaket sende skriftlig varsel med en måneds frist og deretter selge gjenstanden uten å gå veien om namsfogden. Er gjenstanden en motorvogn som må registreres, gjelder ikke unntaket.

Bestemmelsen står i innledningen til loven. Der sier en naboparagraf at loven omfatter både private og offentlige krav, og en annen at den gjelder med de begrensningene folkeretten setter.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak