§ 4-6. Panthaverens rådighet over pantsatt krav

§ 4-6 bestemmer hvilken rådighet panthaveren får når et enkelt pengekrav er pantsatt. Utgangspunktet er at panthaveren overtar samme stilling overfor skyldneren, og samme rett til å disponere rettslig over kravet, som pantsetteren selv hadde - for eksempel til å kreve betaling eller gi utsettelse - med mindre annet er avtalt. Panthaverens egne kreditorer kan imidlertid ikke disponere fritt over det pantsatte kravet; de kan bare gjøre det som trengs for å dekke det kravet pantsettelsen er ment å sikre. For øvrig gjelder reglene i gjeldsbrevloven om pantsettelse av enkle krav tilsvarende.

I praksis betyr dette at når en bedrift har pantsatt en fordring til banken, kan banken som panthaver selv følge opp kravet overfor skyldneren, for eksempel purre på betaling eller inngå avtale om nedbetaling, på samme måte som bedriften selv kunne gjort. Går banken konkurs eller får egne kreditorer krav på pantet, kan de likevel ikke tømme kravet for mer enn det som trengs for å dekke bedriftens gjeld til banken - resten tilhører fortsatt bedriften som pantsetter.

Bestemmelsen må ses sammen med § 4-7, som begrenser adgangen til å avtale bort eller sette vilkår for panthaverens rådighet overfor skyldneren og andre, og § 4-8, som regulerer oppgjøret dersom panthaveren avhender et pantsatt krav før det forfaller. Den henger også sammen med § 4-9 om avhendelse i sikringsøyemed, og med § 4-10 om factoring, der de samme reglene om rådighet gjelder tilsvarende for avtaler om overdragelse av krav til sikkerhet.