§ 40 a. Utlevering av opplysninger til utenlandske og norske myndigheter

Paragrafen lar myndighetene dele opplysninger de har fått, selv om taushetsplikt ellers ville stoppet det. Den skiller mellom tre situasjoner. For det første kan opplysninger fra §§ 34a, 34c, 34d og 38 gå til EFTAs overvåkingsorgan, EU-kommisjonen og myndigheter i andre EØS-land. For det andre kan opplysninger som er innhentet etter kapittel 3 og 3A gå til myndighetene i landene som har sluttet seg til protokollen mot ulovlig handel med tobakk, og til sekretariatet for tobakkskonvensjonen. For det tredje kan de samme opplysningene utveksles mellom Helsedirektoratet, politiet, tollmyndighetene og skattemyndighetene.

To av kildene kjenner vi godt fra nabo-paragrafene. § 38 er den generelle opplysnings- og rapporteringsplikten. Produsenter og importører rapporterer om innhold, utslipp og salgsvolum, og Helsedirektoratet kan kreve prøver og undersøkelser. § 34d gjelder godkjenning av nye tobakks- og nikotinprodukter, og direktoratet skal ta stilling til en søknad innen seks måneder. Opplysninger fra slike ordninger kan dermed deles med utenlandske myndigheter. § 34a har overskriften Registrering, kvalitet og sikkerhet ved elektroniske sigaretter mv., og § 34c har overskriften Markedsovervåking av elektroniske sigaretter mv.

§ 38a sier noe lignende for opplysningsplikten overfor tilsynet, mens § 40a handler om videre deling av opplysninger myndighetene allerede har. § 40 går motsatt vei: Tolletaten og Skatteetaten gir Helsedirektoratet opplysninger om importører. Departementet kan gi forskrift om utleveringen.

Eksempel: Helsedirektoratet har mottatt rapporter fra en produsent etter § 38. Myndigheten i et annet EØS-land ber om opplysningene. Taushetsplikt er ikke til hinder for at direktoratet leverer dem.