§ 36 d. Pålegg om å fjerne eller sperre nettinnhold ved brudd på tobakksreglene

Tobakksskadeloven·LOV-1973-03-09-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 36 d. Pålegg om fjerning av digitalt nettinnhold mv

Dersom en overtredelse av bestemmelser som Helsedirektoratet fører tilsyn med etter § 35, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Helsedirektoratet og etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c pålegge
  1. en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,
  2. en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
  3. en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
  4. en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Helsedirektoratet.
Ved vurderingen av om pålegg skal gis, skal det blant annet tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, forbrukernes interesser, saksøktes interesser samt mulighetene for mindre inngripende tiltak.
Kilde: Lovdata — Tobakksskadeloven § 36 d
Hva betyr dette?

Paragrafen gjør det mulig å få nettinnhold fjernet, sperret eller merket når tobakksreglene brytes på nett. Det er retten som treffer avgjørelsen, etter krav fra Helsedirektoratet. Direktoratet kan ikke selv gi slike pålegg. To vilkår må være oppfylt. Bruddet må true forbrukerne med alvorlig skade, og det må mangle andre effektive måter å stoppe det på. Reglene som kan utløse dette, er de Helsedirektoratet fører tilsyn med etter § 35.

Pålegget kan rettes mot ulike aktører i nettkjeden. Verten som lagrer innholdet, eller eieren av det nettbaserte grensesnittet (i praksis nettstedet eller lignende), kan bli pålagt å ta ned innholdet eller vise en tydelig advarsel til brukerne. Internettilbyderen kan få pålegg om å begrense tilgangen. Vertstjenesten kan få pålegg om å fjerne, slå av eller begrense tilgangen til nettstedet. Den som har ansvaret for et toppdomene, eller en domeneregistrar, kan få pålegg om å slette, stanse eller flytte domenenavnet, slik at det overføres til Helsedirektoratet.

Retten skal veie flere hensyn før den gir pålegg. Informasjons- og ytringsfriheten teller, det samme gjør forbrukernes interesser og interessene til den saken rettes mot. Retten skal også vurdere om et mindre inngripende tiltak holder.

Saken følger reglene i markedsføringsloven §§ 43a til 43c. Pålegget gis som midlertidig forføyning (en rask rettslig avgjørelse mens saken ellers ville tatt tid), og begjæringen leveres skriftlig til Oslo tingrett. Både den som har brutt reglene og den som skal gjennomføre pålegget blir saksøkt. For dem som skal gjennomføre pålegget, er ansvaret for saksøkerens sakskostnader begrenset. Det gjelder i hovedsak bare i ankesaker der de selv har anket.

Til forskjell fra retting etter § 36 og salgsforbud etter § 36b, der tilsynsmyndigheten selv treffer vedtak, går denne veien via retten. Paragrafen er derfor et virkemiddel for tilfeller der overtredelsen skjer på nettsider og lignende.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tobakksskadeloven →
Gratis vurdering av din sak