§ 36 b. Salgsforbud mot salgssteder som bryter tobakksreglene
- Kommunen kan forby et salgssted å selge tobakksvarer og lignende produkter ved brudd på lista over regler.
- Helsedirektoratet kan forby engrossalg ved brudd på reglene tilsynet dekker.
- På Svalbard treffer Sysselmesteren vedtaket, og kan overlate det til Longyearbyen lokalstyre.
- Salgsforbud er strengere enn pålegg om retting fordi det stanser salget.
§ 36 b. Salgsforbud
Kommunen kan forby et salgssted å selge tobakksvarer, tobakkssurrogater eller gjenoppfyllingsbeholdere hvis stedet har brutt bestemte regler. Vedtaket rammer salget helt, ikke bare den enkelte overtredelsen. Helsedirektoratet har en tilsvarende myndighet overfor engrossalg (salg mellom virksomheter, for eksempel fra grossist til butikk). Direktoratet kan forby engrossalg når reglene i § 35 er brutt. På Svalbard kan Sysselmesteren treffe salgsforbud i kommunens sted, og oppgaven kan overlates til Longyearbyen lokalstyre for Longyearbyen.
Hvilke brudd som kan utløse forbudet, følger av lista i første ledd. Den omfatter blant annet registreringsplikten i § 4, kravet om internkontroll i § 5, aldersgrensene i § 17 og forbudet mot synlig oppstilling i § 24. Også kravene til standardisert utforming i § 30, godkjenningen av nye tobakks- og nikotinprodukter i § 34d og adgangen til å forby produktkategorier i § 42 er dekket. Eksempel: Kommunen finner ut at et salgssted har solgt tobakksvarer i strid med aldersgrensen. Kommunen kan da vedta at stedet ikke lenger får selge tobakksvarer.
Salgsforbudet er én av flere reaksjoner i kapittelet. Et mildere alternativ er pålegg om retting etter § 36, der tilsynsmyndigheten setter en frist. Salgsforbudet er strengere fordi det stanser selve salget. Inndragning av bevilling etter § 36c er en annen reaksjon, og den gjelder bevillingshavere. Overtredelsesgebyr har egen paragraf i § 36a, og klage har egen paragraf i § 37a. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen og om standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Paragrafen er selv nevnt i § 35 som en av reglene tilsynet omfatter.